Gå til sidens hovedinnhold

Skuespillerforeningens støtteerklæring: Fortjener bedre kår

Artikkelen er over 5 år gammel

DNS-skuespillerne Yngve Seterås og Kristoffer Sagmo Aalberg er krystallklare: Frilanserne i teaterfaget må få bedre levekår.

For to uker siden skrev BA om at Irene Ahnéll og Krabatene var i ferd med å gi opp. Elendig økonomisk støtte og knallharde arbeidsvilkår har tæret hardt på Ahnéll og andre frie scenekunstnere.

Dette vil medlemmene fra Norsk skuespillerforbund på DNS få gjort noe med. DNS-skuespillerne går nå ut og støtter frilanserne i kampen for bedre levevilkår.

– De fortjener et mye bedre system, som tar godt vare på de som jobber maksimalt, sier Kristoffer Sagmo Aalberg til BA.

– Klare neste prosjekt

Yngve Seterås har selv vært i frilansbransjen, og vet godt hvordan det er å kjempe om hver eneste krone for å få realisert produksjoner.

– Disse teatergruppene må slippe å tenke på om de klarer å gjennomføre neste prosjekt, sier Yngve Seterås.

Han forstår godt at slike som Irene Ahnéll teller på knappene etter år med kamp.

Norsk skuespillerforbund har to kretser her i Bergen - en for de ansatte i Den Nationale Scene, og en for frilanserne på Vestlandet.

– Dette har vært en kampsak for oss i flere år. Det offentlige åpner ingen dører ved første forsøk, og vi har prøvd lenge å få bedre økonomiske rammer for frilanserne, sier Seterås.

Vi må stå skulder til skulder i slike saker. Vi er tross alt likeverdige.

Yngve Seterås, DNS-skuespiller

Bruker tiden på papir

Mange av de minste teatergruppene her i Bergen bruker mye av tiden på administrasjon.

– Så skal de ut og prestere maks på scenen. Det sier seg selv at det ikke går i lengden, sier Seterås.

Han vil ha forutsigbarhet for frilanserne.

– De fyller opp en veldig viktig plass i kulturlivet, sier den erfarne skuespilleren.

Han mener slike som Ahnéll beriker kunstlivet i Bergen, spesielt kultur rettet mot barn og unge.

Den kulturelle skolesekk

Forbundet har arbeidet hardt for å få opp satsene i Den Kulturelle Skolesekken (DKS), som mange frilansere er involvert i.

Les også

Teater-ildsjel frykter for fremtiden

Ett av tiltakene har vært å integrere DKS inn i Rikskonsertene, noe som ble en realitet tidligere i år.

– Da har vi en forhandlingspartner, og vi slipper å forhandle fylkesvis, sier Yngve Seterås.

Han synes det skulle bare mangle at de etablerte skuespillerne støtter opp om en slik sak.

– Vi må stå skulder til skulder i slike saker. Vårt arbeide er tross alt likeverdig, sier Yngve Seterås.

Kamp om oppdragene

Knut Alfsen er forbundsleder for Norsk Skuespillerforbund. Han har bedre vilkår for frilanserne som en av sine store kampsaker.

– Det er mange scenekunstnere som kjemper om oppdragene både innenfor teaterinstitusjonene og i det såkalte frie feltet. I det frie feltet organiserer utøverne seg i frie grupper eller i løsere prosjektorganisering, forteller Knut Alfsen.

Les også

Massiv støtte til Krabatene

Prosjektene forbundslederen snakker om jobber med en og en forestilling, og oppløses normalt når denne er ferdigspilt, mens gruppene holder sammen over tid og opparbeider seg et repertoar av forestillinger.

– Både prosjektene og gruppene kjennetegnes ved at de eies og drives av scenekunstnerne selv. Derfor finnes det verken tariffavtaler eller bransjeavtaler i det frie feltet. Scenekunstnerne som jobber i denne delen av bransjen, vil normalt ha lave- og usikre inntekter, sier Knut Alfsen.

Han mener det frie scenekunstfeltet har flere viktige funksjoner i norsk kultur- og samfunnsliv.

– Denne gruppen står for innovasjon, entreprenørskap og de er også den største produsenten av innhold til DKS, sier Alfsen.

Kommentarer til denne saken