«Hva skjer bak tildekkede vinduer? I to år har Brennpunkt kartlagt en bransje der kundene forventer sex.»
Slik lokket NRK potensielle seere til en dokumentar i desember om hva som foregår bak lukkede dører på massasjesalonger.
I dokumentaren kartlegger de blant annet at 75 prosent av Bergens thaimassasjesalonger selger seksuelle tjenester. Reportasjen vakte oppsikt, men møtte også kritikk.
Kirkens Bymisjon, som driver oppsøkende virksomhet blant kvinnene som jobber på salongene, har nå klaget NRK inn til Pressens faglige utvalg (PFU).
– Vi klager på vegne av fire av kvinnene i reportasjen, som har fått påvirket livene sine i stor grad. En av dem har sagt at Brennpunkt ødela livet hennes, sier Kristine Moskvil Thorsen, avdelingsleder for migrasjon i Kirkens Bymisjon, til BA.
Gjenkjent
NRK opplyser at de ikke har mottatt PFU-klagen ennå, og dermed synes at det er vanskelig å kommentere Bymisjonens påstander.
– Men generelt vil vi si at vi ikke kjenner oss igjen i Bymisjonens beskrivelser av våre metoder og fremgangsmåter i arbeidet med saken, sier Reidar Kristiansen, redaksjonssjef i dokumentar- og samfunnsavdelingen i NRK.
Bymisjonen og kvinnene mener at dokumentaren bryter åtte punkter i pressens etiske regelverk, Vær varsom-plakaten (se faktaboks).
– Det er særlig alvorlig at kvinnene ikke har blitt tilstrekkelig anonymisert. Det har ført til at de har blitt gjenkjent, og har fått et mye mindre fritt liv, sier Thorsen.
Hun trekker også frem manglende klargjøring av premissene for intervjuet, og påpeker at NRK ikke brukte tolk i noen av samtalene, til tross for gjentagende oppfordringer fra Bymisjonen underveis om å gjøre det.
– Flere av dem snakker dårlig norsk og engelsk, og forsto ikke det som ble sagt. De fleste kvinnene fikk inntrykk av at disse såkalte «intervjuene» skulle brukes i en sammenheng som satte dem i et positivt lys. Da oppleves det som utrolig krenkende at temaet er sexsalg og hallikvirksomhet.
Vær varsom-plakaten
Klagerne mener NRK har brutt følgende punkter:
- 1.5: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»
- 3.2: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. (...)»
- 3.3: «Det er god presseskikk å klargjøre premissene i kontakten med kilder. (...)»
- 3.10: «Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.»
- 4.1: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»
- 4.3: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»
- 4.7: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker (...) der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. (...)»
- 4.14: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. (...)»
– Redde for å åpne døren
Thorsen forteller at hele bransjen rapporterer om nedgang i kunder og inntjening, ubehagelige kommentarer og forbipasserende som tar bilder etter at dokumentaren ble sendt.
– Programmet har bidratt til økt fordømmelse, stigmatisering, trakassering og rasisme mot en allerede ekstremt sårbar gruppe. Pressen skal beskytte enkeltpersoner mot overgrep – her mener vi NRK har gjort det motsatte.
Bymisjonen forteller om hærverk utført på en salong i Bergen, flere salonger som har lagt ned virksomheten, og at andre har fått leiekontrakten sagt opp av huseier.
– Samtidig opplever vi som jobber oppsøkende for å hjelpe dem og avdekke menneskehandel at det er vanskelig å få tilgang til kvinnene. De er redde for å åpne døren for representanter for majoritetssamfunnet, etter å brent seg.
Denne salongen anmelder menn som kommer for mer enn massasje
– Barn får tilrop
I 2021 bodde det rundt 23.000 mennesker med thailandsk bakgrunn i Norge. Thorsen påpeker at andelen som jobber i massasjesalong er svært liten, men mener at stigmatiseringen rammer alle.
– Vi hører om folk som skammer seg over å være fra Thailand, og barn som får tilrop på skolen om at moren selger sex, forteller Thorsen.
Hun reagerer kraftig på bruken av falsk identitet og skjult kamera, og stiller spørsmål til om NRK egentlig avslørte noe nytt.
– Det som kom frem i reportasjen var godt kjent for politiet og oss andre som jobber med dette. Nå er verden gjort mer oppmerksom på det, men uten at man beskyttet de mest utsatte, sier Thorsen, og oppsummerer:
– Dette er spekulativ, sensasjonspreget journalistikk, som en allmennkringkaster som NRK burde holdt seg for god for.
– Vi står støtt
NRK mener at dokumentaren har bidratt med vesentlig innsikt og oppmerksomhet om problemstillingen.
– Vi står støtt i det vi har avdekket: Omfattende prostitusjon, hallikvirksomhet og grov utnyttelse av mennesker. Det er pressens oppgave å avsløre, dokumentere og informere, slik at vi som samfunn kan få en mest mulig faktabasert diskusjon om hvordan vi løser dette, sier redaksjonssjef Kristiansen.
– Hva tenker dere om konsekvensene dokumentaren for fått for kvinnene?
– Vi erkjenner absolutt dilemmaene knyttet til publiseringen, men vi tror ikke ofrene i denne bransjen ville fått det noe bedre av at vi hadde unnlatt å fortelle offentligheten om våre funn, slik Bymisjonen ønsket. Men kanskje kan en opplyst debatt på sikt føre til endringer som gjør hverdagen bedre for mange, svarer Kristiansen, og tilføyer:
– Hærverk, sjikane, rasisme og trakassering er uansett uakseptabelt. Vi oppfordrer folk til å anmelde, hvis de blir utsatt for det.