• Sweco prosjekterer for Bybanen utbygging.

Ifølge WWF har verdens arter i gjennomsnitt blitt redusert med nesten 70 prosent på bare 50 år. FNs Naturpanel har slått fast at én million arter er truet av menneskelig aktivitet. I Norge er hver femte art på rødlista vurdert til alt fra nær truet til kritisk truet.

Byene våre forbruker over 75 prosent av verdens ressurser. Måten vi bygger byer og samfunn på i dag innebærer sløsing av ressurser, og bidrar til naturkrisen vi står midt oppi. Skal vi sørge for at vår generasjon blir generasjonen som redder, og ikke mister, verdens arter må vi forvalte jordas ressurser på en bedre måte.

Bybanens linje to fra sentrum til Fyllingsdalen er et eksempel på hvordan helhetlig tankegang kan bidra til å sikre naturmangfold. Utviklingen av Bybanen handler ikke bare om å transportere folk fra A til B, det handler også om byromutvikling.

Fra industri og grå bygninger, skal Mindemyren transformeres til et blågrønt område og bli hjemmet til sjøørret. Her kommer nemlig det som kanskje er verdens første og eneste anadrome strekning for sjøørret i urbane strøk. Fra å være en kanal lagt i rør, skal strekningen nå gjøre det mulig for ferskvannsfisk å vandre til havet og tilbake til ferskvann gjennom vassdraget.

Det er positivt at Bergen kommune med sin Naturstrategi for Bergen har fokus på dette. Samtidig håper jeg at sirkularitet får større plass, og at vi blir flinkere til å ta i bruk ressursene vi allerede har i stedet for å se på det som boss.

For i dag ligger den globale sirkularitetsgraden på 8,6 prosent, altså dårligere enn nivået fra 2018. Og vi i Norge er ikke noe bedre, snarere tvert imot. Faktisk er Norge det landet som kommer dårligst ut på sirkularitetsgrad i verden.

Nøkkelkriteriet for å oppnå sirkulære byer er en systemtankegang der vi deler på ressursene, energien og transport. Det som i dag kalles industriell symbiose i industrien, må videreføres til alle deler av samfunnet og næringslivet. Vi må etterstrebe en urban symbiose.

For å oppnå urban symbiose må vi blant annet gjøre tiltak som energieffektivisering av gamle og nye bygg, produsere fornybar energi og mat lokalt, ta i bruk avfall fra landbrukssystem til biogassproduksjon og sikre at byenes ressurser og materialer inngår i et kretsløp slik at de ikke blir kastet.

I dag rives, bygges og produseres det nytt i stort omfang og høyt tempo. Hvert år rives 22.000 bygg i Norge. Det er unødvendig. Ombrukskartlegging og verktøy som blant annet Madaster og Loopfront må derfor bli selvsagte for å sikre at materialer kan brukes om igjen, og om igjen, og om igjen.

Og når nye byområder skal bygges må vi tenke på hvordan mest mulig av området kan brukes på nytt. Det er mulig: På Mindemyren flyttet vi over hundre store trær i stedet for å hogge dem ned.

Som et av verdens rikeste land har Norge alle forutsetninger til å sørge for at byene våre blir ledende i endringen mot et mer sirkulært samfunn, og en bærekraftig forvaltning av naturressursene. Når FNs Parisavtale for naturen skal vedtas senere i år håper jeg Norge, med Bergen i spissen, tar på seg den grønne ledertrøya og sørger for at byene våre blir en ressurs i den grønne omstillingen.