– Jeg er 99 prosent sikker på at dette skyldes covid-19. Det var da det startet, og jeg ser ingen annen forklaring.

Det sier trebarnsmoren Gunhild Marie Ersland (40).

Siden hun ble smittet av covid-19 i februar i fjor har hun slitt med å komme tilbake i hverdagen med familieliv og full jobb.

Nesten ett år senere er hun fortsatt sykmeldt, og har sett seg nødt til å søke arbeidsavklaringspenger fra Nav.

Har laget forening

Det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature publiserte nylig en gjennomgang av forskningen som er gjort på senfølger av covid-infeksjon.

Der blir det anslått at ti prosent av de smittede utvikler tilstanden, og at en «betydelig andel» av disse ikke kommer tilbake til jobb.

Brita Scheid Bjørnstad er styreleder i Norsk Covidforening som ble startet i år.

– Folk opplever å ikke bli hørt eller trodd, og det finnes ikke hjelp. Noen av de som har fått muligheten til å være på rehabilitering har opplevd å bli dårligere fordi opplegget ikke er tilpasset dem, sier Bjørnstad.

I løpet av noen uker har foreningen fått 260 medlemmer. De oppfordrer myndighetene til å kartlegge omfanget av long covid-plager gjennom kampanjen #telloss.

– Samfunnet har en idé om at dette ikke finnes. Uten at vi får slått fast hvor mange dette gjelder, er det vanskelig å få gjennomslag, sier Bjørnstad.

– Det lille tilbudet som har vært for long covid-pasienter blir nedprioritert nå når budsjettene blir strammere. De må finne ut hvor mange dette gjelder og hvilke problemstillinger de har, sier Bjørnstad.

Les også

På rehabilitering etter koronasmell: Linn-Therese sliter fortsatt med pusten et halvt år etter hun var syk

Hjertebank og kvalme

Hele familien i eneboligen ved Bjørnafjorden ble smittet under koronabølgen i fjor vinter.

– Det var som en kraftig influensa. Jeg hadde ingen feber, men slet med pusten. Jeg jobbet litt på hjemmekontor og tok noen dager fri, forteller Gunhild Ersland.

Da hun var tilbake på jobb igjen som rådgivende ingeniør merket hun en uvanlig hjertebank.

– Jeg var ikke voldsomt syk da, men jeg hanglet og merket at jeg ikke var frisk. Jeg hadde både kvalme og hjertebank som kom og gikk. Jeg pustet, men det kjentes som om jeg ikke fikk nok luft.

Les også

Ingrid (42) fikk livet snudd på hodet: – Kan bli tiårets nye kroniske sykdom

Endte på Solli DPS

Ersland ble sykmeldt igjen, hvilte ofte og ventet på bli i bedre form.

– Jeg gikk sånn en stund før jeg bestemte meg for å prøve å jobbe igjen. Jeg hadde så vidt sagt det før kroppen signaliserte at den var uenig. Jeg fikk hjertebank, fikk ikke sove og opplevde at kroppen var i en slags alarmberedskap, forteller hun.

Fastlegen mente at hun hadde angst og utmattelse etter virusinfeksjonen, og henviste henne til Solli DPS.

Hun fikk medisin som skulle dempe angsten og gjøre det lettere å sove.

«Føler seg uvel etter covid sykdom i februar. Preges nå av kvalme, bekymringer, engstelighet, funksjonsfall i hverdagen, stress, indre uro og hjertebank», står det i journalen.

Etterpå ble Erland oppfordret å søke videre oppfølging hos Bergen kommunes Kompani Covid, men der fikk hun avslag fordi hun har bostedsadresse i Bjørnafjorden.

Les også

Hva skjedde med Anita etter at hun hadde covid-19?

Kraftig økning

Ifølge Nav har antallet personer med arbeidsavklaringspenger og koronarelaterte diagnoser aldri vært høyere enn nå.

Ved utgangen av fjoråret gjaldt det 236 personer. Det er en økning fra 96 personer på samme tid året før.

Av disse fikk 86 prosent sykepenger i forkant, viser statistikk BA har fått tilgang til.

Folkehelseinstituttet har anslått at cirka 80 prosent av innbyggerne i Norge har vært koronasmittet minst én gang.

Ifølge forskningssjef Signe Flottorp i Folkehelseinstituttet er det usikkert hvor mange av disse som sliter med senfølger.

– Hvis vi skulle tro på anslaget fra Nature ville det bety at mer enn 420.000 innbyggere i Norge skulle slite med senfølger og en betydelig andel av disse skulle ikke komme tilbake i jobb. Så ille er det heldigvis ikke, sier hun.

FHI jobber med å kartlegge omfanget.

– NAV har tidligere rapportert at det var en økning i legemeldt langvarig sykmelding under pandemien. Vi forsøker å finne ut av hvor mange av disse sykmeldingene som kan gjelde personer som har senfølger etter covid-19.

Helsedirektoratet hadde i oktober 2022 et møte med en ekstern ressursgruppe for å drøfte tilbudet til pasienter med senfølger.

– Fastlegene rapporterte at de ikke hadde mange pasienter med senfølger som trengte oppfølging eller rehabilitering. Samtidig vet vi at mange føler seg alene og opplever manglende anerkjennelse for utfordringene senfølgene kan gi.

Frykter ny smell

Lederen av Koronastudien ved Oslo Universitessykehus, Arne Søraas, tror long covid kommer til å bli den største nye kroniske sykdommen dette tiåret.

Trebarnsmoren i Bjørnafjorden ser lyst på fremtiden til tross for at det begynner å nærme seg ett år siden plagene startet.

– Angstsymptomene ga seg etter en tid, men jeg satt ennå igjen med plager som ikke kunne relateres mot angst slik som pusteproblemer, halsbrann og kvalme etter aktivitet, sier hun.

Hun er likevel optimistisk og håper å trappe litt opp på jobben fremover.

– Det har gått jevnt og trutt bedre, men jeg føler at jeg har lite å gå på, og er redd for å presse meg for hardt. Jeg håper at jeg begynner å bli bra nå, men jeg kommer ikke til å være i full jobb innen utgangen av sykepengeperioden.