– Det var veldig overraskende for meg at jeg skulle drive på med dette. Jeg var bare en student på universitetet som var glad i å skrive sanger, og som fikk spilt inn et album på nattestid med en produsent som hadde tro på at dette kom til å bli noe.

Det er travle dager for Pål Angelskår fra bandet Minor Majority. I fjor slapp bandet sitt åttende album «The Universe Would Have to Adjust», og på fredag kommer album nummer ni, «Kiss Off».

Siden debuten i 2001 har bandet gjort seg kjent for låter som «Dancing in the Backyard», «Come Back to Me», «(In That) Premature Way», «She Gave Me away» og så klart «Supergirl».

– Alt kom så overraskende på meg i starten. Derfor ble alt bare gledesbetont og lystbetont. Det er det jeg prøver å bevare når jeg lager musikk i dag.

– Selv om dette har blitt jobben min, vil jeg minne meg selv på at det er en gave at jeg får lov til å drive med dette.

  • Har du tips eller innspill til noe vi bør skrive om? Ta kontakt med oss på [email protected]!

Laget låt på 20 minutter

Selv om bandet har vunnet spellemann, spilt over 600 konserter, og turnert over hele Europa, er Angelskår og co. motiverte på å utforske et nytt musikalsk terreng.

Ni nye låter ble det funnet plass til på det nye albumet.

– Det er et par låter som jeg er veldig stolt av. Det er en bitteliten låt som heter «Hopeful» som er bare to minutter lang og ganske lite orkestrert. Det er en stund mellom hver gang en slik låt tar form.

– Mesteparten av låten tok form på kun 20 minutter. Det er så sjeldent. Det kom mye oftere før, og de stoler jeg alltid på at er gode. Det synes jeg er en skikkelig god låt.

Tittelsporet «Kiss Off» byr på flere tankesprang, og er mindre fortellende enn det vi er vandt til i Angelskårs tekster.

Den handler om Tid. Et fenomen han har begynt å reflektere mer over etter at han har blitt eldre.

– Popsanger er jo ofte noe som lyder best fra en 17-årings perspektiv. Når du er i 20-årene har man en egen evne til å fortelle ufiltrert om hva du føler og tenker. Det er en nådegave unge mennesker har når de spiller rock for eksempel.

– Men når man begynner å nærme seg femti er det interessant å ta en prat med 17-åringen i seg, og se om man kan finne ut om man har noe å fortelle hverandre.

Klare for Bergen

På lørdag er guttene klare for å spille på Verftet. De lover en konsert med låter fra hele katalogen, både nye favoritter og gamle klassikere.

Angelskår forteller at bandet har mange gode opplevelser fra Bergen.

– Det har alltid vært en by som har vært bra for oss.

Til tross for bandets lange fartstid er det fortsatt litt spent stemning før nye album skal presenteres for verden.

– På en side er det veldig deilig å få albumet ut til publikum, på den andre er det jo også ganske spennende å se hvordan det blir mottatt. Sånn er det jo alltid.

Han fortsetter:

– Da vi ga ut de første par platene var jeg fortsatt i tjueårene og det føltes jo mer som liv og død, ler han

– Jeg håper bare at lytterne finner sanger de blir glade i. Jeg håper vi har lyktes.