Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Til tross for at kommentarer på vektoppgang i dag ikke blir forstått som legitime drivkrefter bak utvikling av spiseforstyrrelser, var nettopp disse faktorene gjeldende for meg. Kommentarer om mine «for store armer» og «bekymringer» rundt vekten min satt i gang min allerede eksisterende perfeksjonisme i en kamp som skulle redusere ikke bare kiloene på kroppen, men også selve livet.
Det er på høy tid at denne altfor normaliserte tilbøyeligheten til kroppslige kommentarer faktisk blir slått ned på – selv om de tilsynelatende er «godt ment».
Vektnedgang og tynnhet blir i dagens samfunn formulert i romantiserende termer, og har både på sosiale medier og i annen journalistikk blitt selve idealet på sunn og god helse. Slike formeninger av noe så dynamisk og foranderlig som kroppsfigur utelater den kompleksiteten som kroppen faktisk innebærer, og skaper en illusjon om vektnedgang som utelukkende positivt i alle sammenhenger. Dermed blir potensielle bivirkninger som kontinuerlig utmattelse, energiunderskudd og overopphengthet av mat skjult under «uskyldige» overskrifter som «slik går du ned i vekt».
Jeg husker selv hvordan «godt mente» kommentarer aktualiserte et overdrevent fokus på områder av kroppen jeg selv ikke hadde tenkt på tidligere. Ord som «pass på nå» ble begynnelsen på to hele år i et spisetyranni med diktatoriske spiseregler og selvisolasjon. Selv om slike ytre insentiver og fokus på kropp ikke isolert sett var pådriveren for min psykiske lidelse, var det ingen tvil om dens effekt på måneder med lav selvfølelse.
Å være jente skal ikke være en påkjenning
Forsøk på å «hjelpe» overvektige med å avvenne seg usunne spisevaner kan i verste fall nemlig fremskynde et restriktivt spiserepertoar, og gi en grunnbase for utvikling av et anstrengt forhold til mat.
Måten kroppen ser ut er et komplekst sammensurium av flere faktorer som aldri vil kunne forenkles gjennom simple todelinger som «stor eller liten» kropp. Å kommentere på andres kropper har en så stor risikofaktor i seg at et forsøk på å applaudere eventuell vektnedgang snarere kan bli et kompliment til en destruktiv spiseforstyrrelse som har skyld i denne endringen.
Selv husker jeg hvordan komplimentene over den nye kroppen min og spørsmål om hvordan jeg tilsynelatende «klarte det» oppsto samtidig som sult, trening og ensomhet var hovedbestanddeler i min livsstil. Dermed ble deres i utgangspunktet godhjertede forsøk snarere reprodosenter for min psykiske lidelse. Lite visste de at denne komplimenteringen dermed ikke nådde meg, men snarere det som sto bak denne plutselige vektnedgangen; nemlig anoreksi.
Derfor vil jeg advare om at disse tilsynelatende godt mente kommentarene – som skal gjøre andre oppmerksom på egne kostholdsvaner – bidrar til å reprodusere den feilaktige ideen om tynnhet som fasetten på sunnhet. Overvektighet er nemlig ikke alltid synonymt med usunn livsstil, og kan derfor ikke bli brukt til å rettferdiggjøre «uskyldige bekymringer» eller forsøk på å «hjelpe» andre. Vektnedgang er ei heller ikke alltid positivt, og bør derfor ikke applauderes eller eksemplifiseres som en utelukkende god gjerning.
Glem sommerkroppen, bunadskroppen er verre
Når 50.000 mennesker i Norge til enhver tid lider av spiseforstyrrelse, har slike kommentarer en fundamental påvirkning på personens psykiske helse. Slike unødvendige strategier bygger på forestillingen om kropp som indikator på helse. Daglige eksponeringer av kropp i kombinasjon av kommentarer, både i positiv og negativ forstand, kan dermed glorifisere vektnedgang gjennom en eksplisitt problematisering av det å gå opp i vekt.
Å skulle bli frisk fra spiseforstyrrelse i et samfunn som legitimerer tynnhet og restriktiv spising som selve «idealet for god helse», er og har ikke vært enkelt. Derfor vil jeg nå benytte min erfaring til å advare andre. Har datteren din gått litt opp i vekt? Ikke kommenterer det, men spør heller hvordan det går! Har barnebarnet ditt plutselig mistet et par kilo? Ikke applauder det, finn ut hva som kan ligge bak. Vanskeligere er det ikke!
Det er på høy tid at vi slutter med slike kommentarer som reduserer noe så komplekst og tvetydig som kroppsfigur, uten å vite hva vi faktisk kommenterer. Slike forsøk på idealisering er nemlig umulig i en mangfoldig virkelighet av ulike størrelser og farger.
Innleggsforfatteren publiserte et kortere innlegg om temaet først på jeune.no