Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er en nasjonal fastlegekrise og situasjonen har aldri vært mer alvorlig. Bergen er en av kommunene som merker utfordringene. I Norge står nå flere enn 120.000 innbyggere uten fastlege – og det blir stadig flere. Våre folkevalgte må ta et langt større ansvar om de skal klare å oppfylle alles rett til å ha en fastlege, men tiden er knapp og det haster mer enn noen gang om en skal redde fastlegeordningen.
Regjeringen la i mai 2020 frem en handlingsplan som skulle forhindre at fastlegeordningen kollapser.
Flere av tiltakene var gode og helt nødvendige, men kraften og tempoet i planen er ikke tilstrekkelig for å snu den dramatiske utviklingen. Erfarne fastleger slutter og unge leger vegrer seg for å gå inn i ordningen. Konsekvensen av dette er tydelig. Aldri før har flere pasienter stått uten fastlege.
BA mener: Fastlegeordningen trenger rett medisin
Skal regjeringens plan ha effekt vil det kreve langt mer midler enn det som så langt er bevilget. I mangel på statlig finansiering, blir det kommunene som må ta regningen. Uten tilstrekkelig finansiering smuldrer fastlegeordningen nå opp i mange kommuner, med store konsekvenser for pasientene.
Ordningen er betydelig underfinansiert. Det er ikke tatt høyde for alle de ekstra oppgavene fastlegene er tillagt. Arbeidsbelastningen for fastleger har blitt for stor og arbeidsdagene for lange. For de aller fleste er det ikke lenger mulig å drive egen praksis innenfor en normal arbeidstid. Legene velger seg derfor i stedet til andre deler av helsetjenesten.
Hva må gjøres for å snu denne utviklingen? For det første må arbeidsbelastningen reduseres. Fastlegene må få normalisert sin arbeidsuke, få mer tid til hver pasient og få mer tid til å holde seg faglig oppdatert. Da må listelengdene reduseres. Det vil kreve minst 500 nye allmennleger hvert år. Spesialiseringsløpet i allmennmedisin må også gjøres minst like attraktivt som spesialisering på sykehus innenfor andre fagområder. Tiltakene er avhengige av et betydelig løft for fastlegeordningen i statsbudsjettet for 2022.
I mai presenterte Legeforeningen for første gang resultatene fra Legebarometeret. Konklusjonen var nådeløs. VG fulgte opp med en kartlegging som viste samme tendens: Hele åtte av ti kommuner melder om utfordringer med å rekruttere fastleger. Fastlegeordningen er altså nærmest i fritt fall. Legebarometeret viser samtidig at regjeringens handlingsplan ikke har klart å stoppe frafallet og ikke klarer å stagge rekrutteringskrisen. Skal vi redde ordningen må myndighetene ta sitt ansvar og investere langt mer enn de hittil har vist seg villige til – og ikke bare skyve ansvaret over på kommunene.
Jeg vil behandle pasienter, ikke flytte papir
Fastlegeordningen er selve ryggraden i helsetjenesten, men har stått i en krise i flere år. Presset på kommunehelsetjenesten vil fortsette å øke i årene som kommer. Vi lever lenger, får flere kroniske sykdommer, samtidig som sykehusene ønsker å flytte mer av behandlingen og oppfølgingen over til kommunene. Uten flere fastleger og uten en fungerende fastlegeordning vil hele tjenesten knele.
Dette kan ikke fortsette. Skal fastlegeordningen overleve, er det behov for akutt hjelp. Om få måneder er det stortingsvalg i Norge. Vi forventer at norske politikere nå er sitt ansvar bevisst. Legeforeningen anslår at det er behov for tre ganger det beløpet regjeringen har satt av i sin handlingsplan. Dette må til for å om man skal lykkes med stabilisering, økt rekruttering og en videreutvikling av tjenesten. Det haster mer enn noen gang med å få dette på plass, for alle trenger fastlegen.