Er du avhengig av dataspill?

Preben Raknes (20) spilte i snitt 50 timer i uken, og svidde av 30 000 kroner på spilleffekter i spillet «Counter Strike».

Preben Raknes (20) spilte i snitt 50 timer i uken, og svidde av 30 000 kroner på spilleffekter i spillet «Counter Strike». Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Sjekk om du er i faresonen.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Torsdag skrev BA om Preben Raknes (20).

Siden han var seks år han han vært fascinert av dataspill. Spillingen utviklet seg etterhvert til en avhengighet. Han sluttet å være med venner og familie, og holdt seg mest på hjemme på rommet. Her trakk han for gardinene, bestilte mat levert på døren og spilte dataspillet «Counter Strike», bedre kjent som CS.

Han spilte i snitt 50 timer i uken. Han begynte å kjøpe effekter i spillet, og har de siste to årene brukt 30 000 kroner på å skaffe seg våpen i ulike farger og kniver som gir anerkjennelse og status blant andre spillere.

Her er faresignalene

Spillavhengighet er når du ikke lenger har kontroll over spillingen din. Spillingen dominerer livet - både tanker, følelser og atferd. Å spille blir det første du tenker på når du våkner, og det siste du tenker på før du sovner.

Sjekk her om du kjenner deg igjen:

  • Irritasjon, rastløshet og dårlig humør
  • Fravær fra skolen
  • Mer krangling i familien
  • Har forsøkt å redusere eller begrense spillingen uten å lykkes
  • Lyver for personer som er viktige for dem
  • Problemer med å sove
  • Tenker på spillingen når de ikke spiller
  • Bruker stadig mer tid på spilling for å oppnå samme spenningen
  • Langt hyppigere spilling og langt flere timer i løpet av uken
  • Spiller til flere tider av døgnet, og oftere på ubekvemme tider
  • Slutter med alle andre aktiviteter

Tips om forebygging

Hjelpelinjen for spillavhengige kommer med flere råd for å forhindre at barn og ungdom blir hektet på dataspill.

Vis interesse: Ikke bruk TV- og dataspill som barnevakt. Spill gjerne sammen med barna. Ta også initiativ, ikke bare si nei. For nonen kan spillet blir en arena der de blir verdsatt.

Lær deg teknologien: Barn og ungdom er raske til å ta i bruk nye medier. Ikke la dem være de eneste spesialistene. Lær av dem.

Ta ansvar - velg spill med omhu: Ikke la de unge alene bestemme hvilke spille dere skal kjøpe. Vær klar over at spill også kan lastes ned fra internett. Når ungdommen har vært hos venner, spør hva de har gjort og hvilke spill de har spilt. Spill som har en avslutning er lettere å regulere.

Spill i åpne rom: Unngå plassering av PC i private rom. Bruk heller fellesrom.

Skap alternativer: Ikke la TV- og dataspill være den viktigste hobbyen til ungdommen. Barn og ungdom som kjeder seg hvis de ikke får spille, trenger flere alternativer. Fysiske aktivitet er bra for kroppen.

Reguler tiden: Innfør spillfrie soner i løpet av dagen eller uken. Gi de unge spilletid som de kan bruke per deg, eller en tidskonto de kan bruke i løpet av en uke.

Barnevakten.no anbefaler også å snakke med barna om pengebruk i spill og gjøre konkrete avtaler.

Åtte av ti bor hjemme

Hjelpelinjen for spillavhengige mottok i fjor 298 samtaler om problemer knyttet til dataspill. Strategispill er oftest nevnt, og totalt i 27 prosent av samtalene.

I snitt bruker spillerne som kontakter Hjelpelinjen for spillavhengige mer enn seks timer daglig på dataspill.

I 79 prosent av samtalene er det pårørende av spillerne som ringer og ber om hjelp. I 13 prosent av tilfellene ringer spillerne selv.

Statistikken viser at 95 prosent av spillerne det ringes om er gutter eller menn. Over halvparten av dem er under 18 år.

79 prosent av spillerne bor hjemme hos sine foreldre. De har andre i husstandens lønnsinntekt, egen lønn eller lommepenger som hovedinntektskilde.

Artikkeltags