Gå til sidens hovedinnhold

Spørsmål og svar om koronaviruset

Artikkelen er over 1 år gammel

Legevaktsjef Dagrun Linchausen og medisinsk fagsjef Trond Egil Hansen svarer.

  • Spør i kommentarfeltet, eller send e-post til tips@ba.no, om du har flere spørsmål om koronaviruset, så finner BA svarene! Saken oppdateres med nye spørsmål øverst.

– Jeg har en tre barn på ni år, fire år og syv måneder. Om barna blir smittet i skole eller barnehage, vil det være mer farlig for babyen? Tenker at babyen har jo ikke bygget opp noe særlig med immunforsvar. I så fall hva gjør en om babyen faktisk får det og de andre barna?

– Det ser ikke ut til at barn er spesielt utsatt, snarere tvert imot.

FHI skriver: Andel barn som er rapportert med påvist infeksjon, har så langt vært lav. Det kan tyde på at barn enten får milde symptomer, eller blir smittet i mindre grad.

– Vi som kjører taxi, er ekstra eksponert. Jeg har astma og redusert lungekapasitet. Hva skal jeg gjøre?

– Smitteførende personer skal ikke ta taxi. Så lenge smitteoppsporingen fungerer, og vi har kontroll på hvem som er smittet, skal ikke taxisjåfører være spesielt utsatt.

– Det er jo sånn at influensavaksine og vaksine mot bakteriell lungebetennelse kan dempe eller forhindre komplikasjoner. (Ref. diabetes.no, og fhi.) Og det er eventuelle komplikasjoner som er det farlige for de som er i risikogruppene. Spørsmål: Hvorfor settes det ikke i gang et vaksinasjonsprogram for de i risikogruppene for å redusere eller forhindre komplikasjoner?

– Det finnes ikke vaksine mot koronavirus, men for risikogruppene er det enda viktigere enn ellers å være vaksinert mot influensa og pneumokokker. Anbefalingene om hvem som bør ta vaksine, er ikke endret, men det er knapphet på pneumokokkvaksine.

Jeg viser til hva FHI skriver: Folkehelseinstituttet har anbefalinger om at personer i risikogrupper skal ha influensavaksine hver sesong, og pneumokokkvaksine (mot en bakterie som bl.a. kan gi lungebetennelse) hvert 10.år. Disse anbefalingene gjelder uavhengig av koronavirussituasjonen, men personer i risikogrupper rådes til å påse at de har oppdatert disse vaksinasjonene. Det er knapphet av vaksine mot pneumokokker, og disse vil bli prioritert til dem som har høyest risiko. Det er viktig å understreke at disse vaksinene ikke vil kunne hindre infeksjon med koronavirus.

– Hva er koronaviruset?

– Koronavirus er en type virus som kan gi luftveisinfeksjoner hos mennesker. Dette nye viruset, kalt SARS-CoV-2, angriper hyppig luftveiene. Det er ikke en form for influensa, og gir i de fleste tilfeller vesentlig mildere symptomer enn sesonginfluensa.

– Hvilke symptomer får man?

– Hoste, sår hals, tung pust, litt feber.

– Hva skal man gjøre om man mistenker at man er smittet?

– Ringe Legevakten på telefon 116117 om man har symptomer og enten har vært i smitteområder, eller har vært i kontakt med noen som har det. Hvis ikke er det sannsynligvis vinterforkjølelse eller sesonginfluensa, og da ringer man fastlegen. Om man føler seg frisk, men er usikker på om man kan være smittet, kan man ringe smittevernkontoret på telefon 55 56 77 00.

– Hvor stor andel av befolkningen tror man kommer til å bli smittet?

– Myndighetene har bedt oss forberede oss på at 25 prosent av befolkningen kan bli smittet. Merk at dette er basert på «verste scenario–tenking».

– Hva er dødeligheten blant de smittede?

– På verdensbasis ser det ut til å ligge på rundt én prosent. Men tallet er veldig usikkert, for det er ukjent hvor mange som faktisk har blitt smittet.

– Hvordan påvirker viruset barn?

– Få barn er smittet, og ingen barn er påvist smittet i Bergen. Det er ingen døde barn under ni år på verdensbasis.

– Hvem er i risikogruppene?

– Eldre personer, og personer med andre sykdommer. Spesielt luftveissykdommer (som kols og astma), hjertesykdommer og personer som går på imundempende medisin.

– Er det farlig å reise med bybane, buss, tog, fly?

– De vi tester får ikke reise kollektivt, men må reise privat til oss. Men det er fremdeles så få smittede, at det er ingen grunn til å advare befolkningen mot å bruke kollektivtransport.

– Hvilke steder bør man unngå?

– I tillegg til Fastlands-Kina råder inntil videre Folkehelseinstituttet nordmenn til å unngå reiser til Iran, Sør-Korea, samt Lombardia, Veneto, Emilia-Romagna og Piemonte i Italia på grunn av den store spredningen av koronaviruset i disse områdene. Formålet med rådet er å redusere faren for at nordmenn smittes og tar med seg viruset hjem til Norge.

I Norge er god håndhygiene det beste rådet. Hold deg hjemme om du er syk, og lev som normalt om du er frisk. Hvis dette eskalerer, må man ta nye vurderinger. Man bør følge med på råd fra sentrale myndigheter. Det har endret seg flere ganger allerede, og vil sannsynligvis endre seg fremover også.

– Bør man holde barn hjemme fra barnehager og skoler?

– Nei, friske barn kan gå på skole og barnehage. Samtidig er det klokt å ha litt lavere terskel enn ellers for å holde syke barn hjemme.

– Bør man hamstre mat, vann og medisiner?

– Mat får man alltid tak i, men det er lurt å ha et lager av nødvendige medisiner for minst 14 dager. Mange råvarer for medisiner kommer fra Kina, så det kan bli et problem på sikt at produksjonslinjene er truet. De som er avhengige av medisin, som diabetikere, bør sikre at de ikke går tom.

– Hvordan er utviklingen i andre land?

– Vi vet enda ikke sikkert hvordan viruset vil oppføre seg. Det blir spennende å se om det har samme sesongvariasjoner som andre virus. I så fall kan spredningen bli redusert når våren kommer.

– Kommer det en vaksine?

– Helt sikkert. Det jobbes det mye med, men det er ikke signaler om at vaksinen nært forestående.

– Bør man kontakte lege hvis man er forkjølet?

– Det må allmenntilstanden avgjøre. De fleste som er forkjølet klarer seg uten kontakt med lege. Hvis man ikke har grunn til mistanke om korona, men har nedsatt allmenntilstand, bør fastlege være det normale førstevalget.

– Hvorfor er mange klynger med smittede rundt om i verden?

– Fordi viruset smitter lett, men ikke over avstand. Man må være tett på for å bli smittet.

– Hvilke forholdsregler bør folk i risikogruppene ta?

– De kan leve som normalt i hverdagen, men bør unngå smitteområder.

– Oppstår nye virus oftere i Asia? I så fall, hvorfor er det slik?

– I den grad det er riktig, så handler det nok mest om at en så stor del av jordens befolkning bor i Asia.

– Hvordan oppstod koronaviruset?

– Man har ulike teorier, men det er ikke fastslått. Men både ved fugleinfluensa, svineinfluensa og sars-epidimien var det indikasjoner på at det var dyresykdommer hvor viruset hadde endret egenskaper, og begynte å smitte mennesker. Om det også har skjedd denne gangen, har vi foreløpig ikke kunnskaper om.

– Hvorfor iverksettes det ikke like ekstreme tiltak i Norge som i en del andre land?

– Fordi antallet smittede er lavt, slik at det er enklere å håndtere. Dette kan endre seg om et større antall blir smittet. Men vi er fortsatt langt unna tiltak som stengte bydeler og drastiske samfunnsinngrep.

– Hva kan man gjøre for å unngå smitten?

– Det viktigste er å unngå nærkontakt med smittede. I tillegg bør man unngå å reise til områder med vedvarende smittespredning, og vaske hendene godt og ofte.

– Fungerer munnbind eller ansiktsmasker mot viruset?

– Masker og munnbind beskytter i liten grad mot smitten, og anbefales ikke. Når helsepersonell bruker det, følger de en helt spesiell prosedyre. Når vanlige personer går med munnbind i offentligheten kan det bli fuktig, samle seg virus på innsiden, og bli forurenset når man tar seg til ansiktet.

– Hva skjer hvis viruset muterer?

– 5. mars ble det kjent at forskere har funnet to varianter av koronaviruset, hvorav en ser ut til å være mer aggresiv enn den andre. Forskerne bak studien skriver selv at deres funn krever ytterligere, omfattende studier for å bedre forstå virusets utvikling.

– Når er det nok smittede til å advare mot bruk av kollektiv transport?

– Det vil først være i en situasjon der det er et stort antall smittede, som man må regne med å omgås overalt. Da er kollektive transportmidler ett av veldig mange steder hvor man har mange mennesker tett innpå seg. En eksplisitt advarsel mot kollektive transportmidler er uaktuelt per i dag.

– Bør de som har anledning til å unngå Bybanen, gjøre det?

– Nei, det er det ikke noen grunn til å si. De som har påvist smitten, sitter i karantene, så det er svært liten sjanse for å møte på en smittet person i det daglige. Det har så mange andre negative konsekvenser også, hvis man skal anbefale folk fra å skifte fra kollektiv til personbil. Man ville blant annet fått store trafikale problemer, noe som er uønsket.

– Hva er inkubasjonstid for koronaviruset?

– Man mener at det ligger et sted mellom én og 14 dager. For de fleste går det ikke mer enn én til to dager fra smitte til sykdomsutbrudd, men det er stor variasjon. Anbefalt karantenetid er 14 dager, fordi det kan gå så lang tid.

– Kan man i Norge forlate huset om man får påvist smitte, eller venter på prøvesvar? I så fall, hvorfor er det slik?

– I påvente av prøvesvar, har du karantene. Dersom du har testet positivt, er det 14 dager hjemmeisolasjon. Da kan du ikke gå ut i det hele tatt. Dersom du har testet negativt, men er nærkontakt til en som er smittet, har du hjemmekarantene i 14 dager. Da kan du gå en tur på fjellet, men ikke jobbe, gå i butikk, reise kollektivt, gå i besøk, ha besøk eller være der mange oppholder seg.

– Hvorfor har det vært forholdsmessig flest med påvist smitte i Bergen, kan det henge sammen med vinterferien?

– Ja, det kan henge sammen med vinterferie.

– Hvis man er vaksinert mot lungebetennelse, vil det hjelpe noe mot korona? Hva med influensavaksine?

– Begge deler gir beskyttelse mot henholdsvis lungebetennelse og influensa, men ikke mot korona i tillegg. Vaksinene kan gjøre at du blir mindre syk ved å redusere det totale sykdomsbildet.

Kommentarer til denne saken