Klokken er litt over fire og onsdagstreningen er i gang for småguttegruppen til Vadmyra.

– Alle samler seg rundt meg, roper Daniel Andreassen.

På et blunk står rundt 35 gutter samlet rundt treneren lutter øre. At alle er stille, er imponerende nok i seg selv.

– Det er en fantastisk gjeng, sier Andreassen, mens guttene setter i gang spill.

At man trener sammen en stor gruppe på tvers av årskull, er ikke akkurat vanlig i norsk breddefotball. For Andreassen er det en viktig brikke i opplegget.

– Vi skal være en stor og god gruppe der alle trives og føler seg trygge, sier han til BA.

At det virker, kan bevises med at gruppen opplever tilvekst i stedet for frafall. Bare denne sesongen har det startet fem nye gutter som aldri før har spilt organisert fotball.

– Det er viktig å skape tilhørighet. Guttene skal vise og vite at det er Vadmyra som er klubben deres, og at det er et sted de kan føle seg hjemme.

Det er ganske tydelig på treningsfeltet. For nesten alle spillerne trener i Vadmyra-tøy. Draktene til verdens beste fotballspillere er nærmest ikke å se på Vadmyrabanen når småguttegruppen er på banen.

TROR IKKE PÅ TOPPING

Et annet tiltak er at Vadmyra unngår topping av lag, selv om det er helt normalt for jevnaldrende i andre klubber.

– Vi har ikke noe førstelag og andrelag. Det viktige for oss er at alle har det gøy og er med. Det tror jeg vi tjener på i lengden, for hvem som helst av disse guttene kan bli gode. Det vet vi ingenting om i dag.

På denne treningen er keeperskolen på besøk, der er også spillere fra andre klubber med.

– Vi er egentlig fire trenere, men det går helt fint å være alene med denne flotte gjengen, forteller Andreassen.

Treningen blåses av, og guttene samler flittig inn baller, kjegler og vester før de samles rundt treneren igjen.

– Hvem av 2000-guttene vil være med på 99-kampen i morgen, spør treneren.

Hendene fyker til værs.

VADDAPOWER

Det er torsdag, og tid for bortekamp mot Arna-Bjørnar på Garnes.

14 gutter er klare til å vise ekte «vaddapower», hvilket vil si full innsats. Men resultatfokus driver ikke Andreassen med.

– Jeg ser aldri på tabellene til lagene mine. Det interesserer meg egentlig ikke, sier 29-åringen fra Voss.

For det er trivsel og samhold som er det aller viktigste.

– Jeg tror at vi vil få igjen for det i lengden. Men vi synes jo selvsagt at det er kjekt å vinne.

BESTEMT

Kampen blåses i gang og Andreassen roper høyt på sidelinjen. Men han kjefter ikke.

– Han er ikke streng og sur, men bestemt og presis. Han er samtidig kul og tuller med oss etter trening, forteller Bendik Skogheim (13).

Det er tydelig at dette er egenskaper de setter stor pris på.

– Daniel er helt fantastisk. Han er verdens beste trener. Han gir aldri opp, og det gjør at jeg blir bedre og bedre, sier Jørn Christian Stavang (13).

På sidelinjen er Andreassen opptatt av at alle oppfører seg fint.

– Jeg har vært tydelig overfor både spillere og foreldre på hva jeg forventer av dem. Klaging og kjefting på dommeren er ikke noe av det.

Faktisk har det hendt at Andreassen har sagt fra til andre trenere om han synes de blir for voldsomme.

– Jeg hører jo hvordan de oppfører seg, spesielt mot dommeren.

HÅR ER VIKTIG

Det er pause på Garnes, og stillingen er 0–0.

– Er dere fornøyd, gutter?

– Ja, skriker spillerne i kor.

– Hva er dere fornøyd med da, spør treneren.

Guttene ramser opp, og begrunnelsene finner vi igjen i målene for kampen om høyt press, og trøkk i taklingene.

Kampen er i gang igjen, og foreldre og besteforeldre heier fra sidelinjen.

En bestefar går rundt med speilreflekskamera og knipser bilder av guttene.

– Jeg er fast fotograf. Det er bare kjekt, sier Per Molvik.

– Du ser, de driver å fikser seg på håret når de vet at de skal bli tatt bilde av, sier Gullborg Molvik, som er bestemor og fast supporter.

VIKTIG VOKSENPERSON

– Jeg har sagt til guttene at de kan ta opp hva som helst, enten det er fotball, skole eller andre ting, sier Andreassen.

Oppstår det konflikter eller mobbing, gripes det tak i. Andreassen er en viktig voksenperson for ungguttene. Ikke bare er han et viktig forbilde som fotballtrener, men han møter også mange av guttene igjen som miljøterapeut på Sandgotna skole.

– Guttene kommer fra tre forskjellige barneskoler, men nesten alle ender opp på Sandgotna når de begynner på ungdomsskolen.

Loddefjord er et område som tradisjonelt sett har slitt med mye rus og bråk blant ungdommen. Derfor er det ekstra viktig for vossingen at guttene har et godt sted å være på fritiden, og at de trives godt nok til å bli værende.

– Jeg er faktisk en av dem som har blitt nevnt i kartleggingen til Utekontakten, sier Andreassen, og er tydelig stolt over sin viktige rolle.

SOLBAKKEN-BESØK

Dessverre ender kampen med tap for Vadmyra.

– Er vi fornøyde med innsatsen likevel?

– Ja, roper guttene i kor.

Kapteinen til Arna-Bjørnar kommer bort til de blåkledde med hjemmebakte boller.

Spillerne takker fint, og spiser i vei.

– Du må sitere meg på at de ikke har fått boller av meg, sier Andreassen.

Han er nemlig streng når det kommer til godteri og usunn kost.

– Vi snakker mye om hva som kreves for å bli gode idrettsutøvere. Da snakker vi om kosthold, søvn og trening. Så de får ikke noe boller eller snop av meg.

Men belønning får de snart. For å markere prisen som årets trenerforbilde, får nemlig Vadmyras smågutteavdeling storfint besøk av Ståle Solbakken.

– Det gleder vi oss veldig til, sier Andreassen.

Den gledelige nyheten måtte spillerne holde for seg selv i et døgn, fordi resultatet ikke var offentliggjort.

– At guttene som tilbringer så mye tid på Facebook klarte det, viser hvor fantastiske de er. Noen var så oppgiret at de ikke fikk sove den kvelden, så det var et par som måtte si det til foreldrene sine. Men det er helt greit.Solbakken var med i juryen som bestemte at Andreassen fortjente å bli satt pris på.

– Daniel er inkluderende, han ser alle utøverne og har gjort et enormt stykke arbeid, uttaler Solbakken i en pressemelding.

Om ikke mange ukene kan han rose Andreassen i egen person på kunstgressbanen på Vadmyra.