Dette Frankrike-laget blir ikke husket som de mest elegante mestrene

Didier Deschamps trenerstil har ikke alltid vært like populær hos det franske folk, men når man henter hjem VM-gullet blir alt glemt.

Didier Deschamps trenerstil har ikke alltid vært like populær hos det franske folk, men når man henter hjem VM-gullet blir alt glemt. Foto:

Av

Men Frankrike viste klasse, og vant fortjent, skriver BAs VM-spaltist, Tom Mangersnes.

DEL

KommentarKanskje gudene selv var sinte, eller kanskje de bare ikke ville at dette strålende mesterskapet skulle ta slutt. Det var i alle fall torden og lyn med tunge skyer som omkranset Luzhniki stadion i Moskva da den 21. VM-finalen ble spilt søndag. Og på 96 minutter med fotball, ble vi servert en finale med alle ingrediensene vi vil huske fra dette verdensmesterskapet. Først scoret Frankrike på en dødball; et frispark slått inn i feltet til Kroatia og stusset i mål av en uheldig Mario Mandzukic. Dermed ble Mandzukic den første spilleren noensinne til å score selvmål i en VM-finale. Selvmålet hans ble attpåtil det 12. selvmålet i turneringen, dobbelt så mange som forrige rekord fra VM i 1998.

Kroatia kom tilbake og utlignet, på samme måte som de gjorde i hver kamp etter gruppespillet. En ny dødball, dueller i feltet og 1–1 ved Perisic. Kroatene hadde momentum, men så var det «VAR» da. Video-Assistant referee har stått for både gode og mer kontroversielle avgjørelser i dette verdensmesterskapet. En tvilsom hands i feltet på målscorer Perisic, førte ved hjelp av VAR til fransk straffespark. Antoine Griezmann var sikker fra 11-metersmerket, og sørget både for 2–1 og dette VMs 71. dødballmål. Av totalt 169 mål, er dette 42 prosent. Et høyt antall sammenlignet med foregående sluttspill.

I 2. omgang var det fart, ferdigheter og enkeltspillere som avgjorde det hele for Frankrike, og da særlig Kylian Mbappè. Først regisserte han 3–1 scoringene til Paul Pogba, før han selv ble den første tenåringen siden Pelè i 1958 til å score i en VM-finale. At Mandzukic tidlig i kampen «sikret» seg en plass i historiebøkene for sitt selvmål, hindret ham ikke å utnytte en forferdelig Hugo Lloris-tabbe til å bli første spiller til å score begge veier i en finale. Den siste rekorden tror jeg blir stående lenge.

Dermed ebbet det ut med 4–2 til Frankrike, for øvrig den mest målrike VM-finalen siden 1966 da England slo Vest-Tyskland med samme sifre. Frankrike var det beste, og ikke minst mest effektive laget i årets VM i Russland. Ledet av Didier Deschamps, som søndag ble den tredje i historien som har vunnet VM i fotball både som spiller og trener.

Dette Frankrike-laget blir ikke husket som de mest elegante mestrene, eller de mest kreative. Men det som ble oppnådd – gjennom Deschamps pragmatiske planlegging, hardt arbeid, ubarmhjertig disiplin og en og annen glans av Mbappé, Griezmann, Pogba – var bemerkelsesverdig likevel.

Frankrike i VM har vært et lag av strålende talenter som har vist seg villige til å overgi ballbesittelse, og ta kontringer og dødballer. Det handlet om å vinne mer enn hvordan. Målet ble viktigere enn virkemidlene. Derfor har vi gjennom mesterskapet ventet på at den franske motoren skulle starte for alvor. Vi fikk egentlig aldri se det til fulle. Men likevel nok til at «Les Bleus» løftet VM-pokalen.

Tittelen er Frankrikes første siden de vant på hjemmebane i 1998, og finalen endte også Kroatias håp. Kroatene overlevde tre påfølgende kamper i sluttspillet med ekstraomganger, og to ganger straffespark. Tidvis i kampen var kroatene også førende i VM-finalen. Men Frankrike sto imot kroatenes gode perioder, og straffet dem nådeløst når mulighetene bød seg.

Det var en dag for Deschamps. Og Pogba. Og Mbappé. Det var en dag for Frankrike å feire en ny generasjon helter, og å håpe det ikke vil ta 20 år før de kan gjøre det igjen.

Artikkeltags