Gå til sidens hovedinnhold

Stoltzen: Den vonde kjærligheten

Artikkelen er over 3 år gammel

Tiåringen tar seg fri fra skolen og slår storebror med to sekunder. Fotballtreneren benker seg selv i opprykkskampen. Og hvor gode er Konkurransetilsynet til å konkurrere? Velkommen til Stoltzen!

Ja, vi elsker Stoltzen:

Vareggs klassiker ble åpnet med brask og bram fredag morgen.

For de fleste representerer Stoltzen-trappene en blytung treningstur og den endelige beskjeden på hvor god form man faktisk er i. Det er så lett målbart. Sekunder og minutter.

– Jeg kan titte på tidene mine opp Stoltzen, og peke på livsepoker. Da jeg fikk barn, da jeg ble syk, da fritiden kom tilbake. Det er ganske utrolig!

«Hvorfor? Hvorfor?!»

Morten Marthinussen (53) burde vite hva han snakker om. Han jobber på Folkehelseinstituttet. Og har løpt Stoltzekleiven Opp 27 ganger.

Er det noen som burde kunne svare på de store spørsmålene om kraftprøven bergenserne har trykket til sitt bryst, er det vel nettopp noen fra Folkehelseinstituttet?

– Hver gang jeg står i bunn, stiller jeg spørsmålet alle står og stiller seg selv: «Hvorfor?». Vel ... Det er jo godt å komme ut av komfortsonen. Vi har en helt streit hverdag. Stoltzen bryter med det, tror Marthinussen.

– Stoltzen er viktig for folkehelsen!

Og selvsagt handler det litt om å kunne skryte etterpå. Pluss selve konkurransen. Fredag er den store «bedriftsdagen». Banker, advokatfirmaer, marinforetak, offentlig ansatte, eiendomsmeglere, ingeniører ... Det krydde av dem. Bedrifter bruker det spesielt for å bedre arbeidsmiljøet og helsen. Konkurransen er ofte stor. Det burde Konkurransetilsynet vite noe om, eller?

– Vi er glad i hard konkurranse! Men hos oss er det de gamle som vinner, sier Fredrik Skeie (29), og rister på hodet – slått, som vanlig, av fungerende konkurransedirektør Magnus Gabrielsen (60). Sjefens tid: 12.07.

– Mobbet for livet

BA møter så en smørblid tiåring med broren på 15 år. Man trenger ikke rakettforskning her ...

– 12.57. Det er ikke så verst. Jeg satset skikkelig. Han knuste meg, sier Keyvan, og nikker mot lillebror Fabian – som vant med to usle sekunder. 12.55.

– Jeg kommer til å bli mobbet for resten av livet mitt.

– Det begynner i dag, gliser Fabian.

– Hvorfor løper dere?

– Vi ble tvunget. Nei, da! Vi fikk fri fra skolen. Det er greit, humrer Keyvan.

– Det er gyldig fraværsgrunn, synes mamma Rebekka Blomvågnes.

Hun er lærer, så vi tar henne på ordet.

– Det er aldri for sent

Opprykkshåpet finner man imidlertid ikke her. Bergen Nord-trener Mathias Macody Lund (29) vil opp i 3. divisjon. Den spillende treneren hadde kamp fredag kveld ...

– Jeg benker meg selv til den, avslører Macody Lund, som konkurrer mot tre brødre: Øyvind (27), Carl Eilert (32) og Scott (24) – de to sistnevnte er også speakere.

Avslutningsvis tar vi med ordene fra Folkehelseinstituttets Marthinussen:

Bildeserie

Stoltzekleiven opp 2018

– Jeg er 56 år, og jakter fortsatt min personlig rekord. Det er aldri for sent. I hvert fall ikke i Stoltzen!