I ensom majestet mot verdenstoppen

Ifølge treneren er det ingen andre i verden som løper så mange lange løp i store mesterskap som Taranger.

Ifølge treneren er det ingen andre i verden som løper så mange lange løp i store mesterskap som Taranger. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Etter Bjørn Tore Kronen Tarangers farmor ba ham endre livsstil, har han bare løpt og løpt.

DEL

Det er visstnok ingen hemmelighet at Bjørn Tore Kronen Taranger elsker smerte. Men visste du at han løper minst to mil etter frokost hver eneste dag?

La oss bare ta den siste opplysningen først: minst to mil, altså minst et halvmaraton etter frokost hver dag. Og det er bare dagens første treningsøkt. Taranger har to til på planen før dagen er over. Da blir det en time på spinningsykkelen midt på dagen, før det blir 10–15 kilometer løping og en ny halvtime spinning.

LØPING HAR BLITT JOBBEN

Taranger smiler når vi lurer på hva i alle dager han driver med.

– Jeg skal bli verdensmester. Da må man trene mye, ler han hjertelig.

Men strengt tatt er ikke treningsregimet til 35-åringen fra Osterøy spesielt morsomt. Det er blodig alvor, og i august i fjor tok han steget ut fra en trygg tilværelse som pedagogisk leder i en barnehage, til en ganske annerledes hverdag som løper på fulltid.

– Løping er jobben min nå, takket være en rekke gode sponsorer som jeg også bruker mye tid på å pleie.

La oss spole tiden tilbake litt, til høsten 2006.

Bjørn Tore Kronen Taranger har reist på kryss og tvers av USA med pop-punkbandet Goldenboy. Time etter time tilbringes bak rattet, på hotellrom av ulik kvalitet, og med trommestikker i hendene.

– Det ble aldri tid til å stoppe for å spise ordentlig, så det gikk i skikkelig drittmat. Dessuten var man våken hele, halve natten, sov om dagen, og trening var det jo ingen som drev med. Jeg innså etter hvert at det ble feil for meg, sier Taranger.

VEIDE 106 KILO

Men selv om han innerst inne visste at han måtte endre livsstil, var det farmor som ga ham det nødvendige sparket bak.

– Jeg veide 106 kilo, og farmor så hvor det bar. Hun sa at jeg måtte gjøre noe med livet mitt. Jeg hadde stor respekt for farmor, hun er en av de klokeste menneskene jeg har kjent, så den oppfordringen tok jeg på alvor, forteller Taranger.

Faktisk tok han det såpass på alvor at han allerede dagen etterpå knytte på seg joggeskoene og løp tre kilometer. Og han byttet ut fastfood og brød med knekkebrød og sunn mat.

– Mange synes nok det var rart at jeg på over hundre kilo skulle humpe rundt på joggesko, men løping er jo helt naturlig for oss og det letteste vi kan ta oss til. Det er jo bare å få på seg et par joggesko og åpne gatedøren, smiler han entusiastisk.

Og resultatene lot ikke vente på seg. I løpet av de to første ukene tok trommisen av ti kilo.

– Det gjorde meg selvsagt vanvittig motivert til å fortsette. I løpet av 2007 tok jeg av 30 kilo, sier han synlig fornøyd.

BLE IKKE SKREMT

Og der kunne kanskje historien om 35-åringen ha stoppet. Han hadde fått en sunnere livsstil, begynt å trene og var mer fornøyd med livet. Han kunne blitt bare en blant mange som var bitt av løpebasillen.

Men Bjørn Tore Kronen Taranger er ikke bare en i mengden, han er unik. Nysgjerrighet, pågangsmot og en dose galskap blandet sammen ble starten på et eventyr ingen kjenner slutten på ennå, men som Taranger selv vet skal ende med at han blir verdensmester.

– I februar 2008 løp jeg min første konkurranse, en halvmaraton. Jeg hadde aldri løpt så langt før, og tenkte det kunne være gøy å prøve, smiler Taranger.

Og siden den dagen har han knapt sett seg tilbake. Han har bare løpt og løpt.

– Mitt første maraton løp jeg helgen før jeg skulle gifte meg. Etter tre mil møtte jeg den berømte maratonveggen med et smell. Jeg var helt ferdig, og etter løpet satt jeg helt i ro i tre-fire timer før jeg klarte å komme meg hjem igjen, mimrer han.

– Og denne opplevelsen skremte deg ikke fra å løpe så langt igjen?

– Skremt, nei! Jeg synes det var helt fantastisk å ta seg ut på den måten!

SKAPT FOR Å LØPE

Og her kommer dette med smerte inn. For Taranger fant ikke nok utfordring i 42 kilometer heller. I desember 2008 deltok han på sitt første ultraløp på 63,3 kilometer. Og det var da det gikk opp for ham at han hadde havnet på riktig hylle, at han faktisk var skapt for å løpe.

– Jeg satte ny løyperekord på første forsøk med 5,14. Jeg så ikke for meg allerede da at jeg skulle bli norgesmester og løper på heltid, men jeg visste med meg selv at dette skulle jeg gjøre mer av.

Og i løpet av 2009 ble det en rekke ultraløp. Personlige rekorder ble satt på løpende bånd, maraton har blitt som oppvarming å regne, og han er blitt norgesmester både i 24-timersløp og på 100 kilometer. Dessuten har han løpt VM både i 100 kilometer og 24-timers, og i løpet av de neste årene er altså planen å bli verdens beste.

SKAL BLI VERDENSMESTER

– Hva som er drivkraften?

Taranger forstår ikke helt spørsmålet, han har jo svart på det før.

– Jeg skal bli verdensmester.

Verdensmester. Punktum. Så enkelt. Og så vanskelig.

Det kan virke lett å sitte ved stuebordet og si at man skal bli verdens beste ultraløper en dag i fremtiden. Taranger har vist gang på gang at han har det som skal til for å bli blant de beste, ikke bare i Norge, men også i verden. To ganger har han blitt norgesmester i den forholdsvis ekstreme øvelsen 24-timersløp. Det har han tenkt å gjenta når NM går av stabelen i juli.

EKSTREMT

For dere som ikke helt ser for dere hvordan et 24-timersløp foregår, så er det forholdsvis enkelt: løp så langt du klarer på 24 timer. Løpet foregår innendørs på Bislett, rundt og rundt på runder som er 546 meter lange. Det betyr at Taranger løp 454 runder da han ble norgesmester i fjor.

– Jo da, det er ekstremt. En herlig galskap. Man må forberede seg lang tid i forveien til et sånt løp, og kroppen er nedkjørt når man er ferdig. Alt jeg gjør er å løpe, spise og gå på do. Andre sover og hviler underveis, men da vinner man ikke.

Taranger smiler igjen og tar en slurk med kaffe.

– SMERTE ER FLOTT

– Hvilke egenskaper er det du har som gjør at du er Norges beste ultraløper?

– Hvem som helst kan bli ultraløper, men ikke alle kan bli best. Man må like å trene og like å løpe, begynner han.

– Og like å ha det vondt?

Taranger ler.

– Jo da, man må ikke være redd for smerte i alle fall. Smerte er flott, da kjenner man at man lever. Dessuten har jeg ekstrem mental styrke. En av mine sterke sider er nok at jeg er en sta og seig jævel. Jeg er min egen mentale trener, forteller Taranger.

– Hvordan foregår det? Hva sier mentaltrener Taranger til ultraløper Taranger før en konkurranse?

– Mentaltreneren henger opp gule lapper i hele huset. Der står det for eksempel at jeg er norgesmester, og det står tiden jeg skal løpe på. Før løp sier treneren til løperen at det bare er å kjøre på, det blir vondt et eller annet sted uansett. Dessuten ser jeg for meg at jeg kommer først i mål, og det er en deilig følelse, smiler 35-åringen.

MÅ BREMSES

Jan Fjærestad har vært Tarangers trener de siste to årene. Han er full av lovord om ultraløperen, men røper at den største utfordringen han har med sin elev, faktisk er å bremse ham fra å løpe for mye!

– Bjørn Tore er en fascinerende løper med et fantastisk hode. Det er hans største og beste egenskap, at han rett og slett er helt rå. Den andre gode egenskapen hans er at han tåler vanvittig mye trening. Hans største utfordring er at han er altfor ivrig, avslører Fjærestad.

Treneren sier at ingen andre i verden løper så mange lange løp i store mesterskap som Taranger.

– Han må bremses litt, han kan ikke delta i alt han blir invitert til. Han er en populær deltaker, men han må bruke tid på å restituere også, ellers får han ikke tid til den viktige treningen mellom løpene, sier Fjærestad.

– Kan han bli verdensmester?

– Han har absolutt psyke til det, men fysisk har han fortsatt en vei å gå. Det er litt tidlig å si, for vi vet jo ikke hvordan hans konkurrenter utvikler seg. Men han kan helt klart kjempe i verdenstoppen om fremgangen fortsetter.

KLARNER HODET

Så hva tenker man egentlig på når man løper mil etter mil hver eneste dag hver eneste uke? Eller når man vet at man har 24 timers blodslit foran seg?

– Tja, man får tømt hodet og klarnet tankene sine ute i frisk luft. Jeg tenker mye på selve løpingen, og litt på teknikken. Fokus er på å løpe raskes mulig i lengderetningen og unngå å vagge sideveis, smiler Taranger.

Og været plager ham overhodet ikke, regn eller snø ingen hindring.

– Hallo? Vi bor i Bergen, det regner her! Det er jo bare å kle seg, så er det bare deilig med litt regn.

IKKE MYE Å GRUBLE OVER

Og motivasjonen til å komme seg ut uansett vær eller vind?

Selvsagt, han skal bli verdensmester, og ingenting kan stoppe ham i å prøve.

Til og med på bilen hans står det: «Jeg skal bli verdensmester. Så enkelt er det.»

– Og om målet aldri nås?

– Dersom det ikke går, har jeg i alle fall prøvd så hardt som overhodet mulig. Kanskje klarer jeg å ta en VM-medalje, og da har jeg jo vært veldig nær.

– Men det er ikke så mye å gruble over. Jeg skal bli verdensmester!

SLIK TRENER HAN:

Tre økter for dagen:

20–25 km løping (eller mer) rett etter frokost.

45–60 minutter spinning.

10–15 km løping og 25 min spinning.

Onsdager og fredager er det alltid en lengre løpetur, fra 35–60 km.

SLIK SPISER HAN:

Frokost: To-tre skiver med leverpostei, makrell i tomat, brunost eller roastbiff, eller havregrøt, pluss en Herbalife shake.

Lunsj: To skiver med egg eller eggerøre eller havregrøt, pluss en shake.

Middag: For det meste sunt og magert kjøtt, mye kylling, grønnsaker, ris eller pasta.

Kvelds: To skiver med leverpostei eller hvitost og brunost. Av og til havregrøt.

Artikkeltags