Den myke jernmannen

Hans Jacob Berntsen.

Hans Jacob Berntsen.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Vi er mange som er Hans Jacob Berntsen stor takk skyldig for alt han har gjort innen ultraidretten i Bergen.

DEL

MeningerBerntsen er mannen bak Bergen Maraton, Maratonkarusellen, Bergensløpet, Trolløpet og Jernmannstatuetten. Han bygget opp og ledet Norges største maratonmiljø med base på Fana Stadion i mer enn 30 år.

Han var både deltaker, arrangør og rådgiver. Han fulgte spesielt opp nybegynnerne med gode råd og formaninger.

Gjorde stas på

Telefonen besvarte han til langt over midnatt. I beste mening øste han av sin mangeårige erfaring som knapt noen andre i landet kunne vise maken til, og dermed var det gjort. Vi ble med videre.

Ikke bare det; han likte også å gjøre stor stas på alle som gjennomførte ulike ultraidrettsarrangementer. Mange av oss ble også invitert til storslåtte feiringer av hans 50, 60 og 70-årsdager med flere hundre gjester.

Nyttårsaften klokken 12 samlet han i mer enn 30 år over hundre ultraidrettsdeltagere for tildeling av gjeve premier, heder og ære med påfølgende kommentarer i typisk Hans Jacob-stil. Det var underholdning med sang og musikk, lotteri med sponsete gaver, pølser og brød, snacks, Twist, brus, bløtkake og kaffe.

Premiene var på nivå med et OL. Ikke noe knussel der i gården.

Merittlisten

Svært få i hele Norge, om enn noen, har en tilsvarende merittliste innen ultraidrett som Hans Jacob Berntsen. Men mest krevende av alt var nok å komme seg på beina igjen da helsen begynte å svikte i slutten av 60 årene.

To ganger reiste han seg igjen etter først å ha gjennomgått en større hjerteoperasjon, og knapt ett år senere overlevde han to tilfeller av hjertestans. Verken hjerteoperasjonen eller en innoperert hjertestarter hindret Berntsen i å fortsette med ultraidrett.

Han var ikke mer enn kommet ut av sykehuset før han på ny kastet seg ut i fysisk og mentalt krevende idrettsarrangementer som maraton, Nijmegenmarsjen, 7. fjellsturen og Dødsmarsjen i Belgia, der deltagerne går 100 km på under 24 timer.

Berntsen gjennomførte med god margin. Selv etter at han ble rammet av kreft i bukspyttkjertelen for to år siden, med påfølgende tøff medisinsk behandling på Haukeland universitetssjukehus, deltok han på flere krevende idrettsarrangementer som maraton, 7-fjellsturen og Nijmegenmarsjen.

Ledet marsjen

Kreften slapp dessverre ikke taket, og avansert behandling i Tyskland ble gjennomført med god økonomisk støtte fra venner og familie. Heller ikke der lykkes man med behandlingen, men dette hindret likevel ikke en etter hvert tydelig svekket Hans Jacob Berntsen i å lede deltagere fra Vestlandet under årets Nijmegenmarsjen i juli, denne gang uten selv å delta for første gang på 33 år.

Maratonløp har vært Berntsen sin favorittgren med deltagelse i mer enn 30 land. Han er blant de øverste på listen av nordmenn som har løpt flest maratonløp.

Som 72-åring gjennomførte han sitt maratonløp nummer 300. 30 ganger gjennomførte han Oslo Maraton, og han var første nordmann som løp alle de nordligste maraton, henholdsvis på Nordpolen (i 41 minus), Svalbard, Grønland, Island, Færøyene og i Tromsø.

Deltatt over alt

I Bergen City Maraton i år gjennomførte han halvmaraton gående sammen med sin trofaste følgesvenn på mange løps- og turarrangementer, Britt-Elin Birkeland. I tillegg til maratonløp gjennomførte han VM i triathlon (Ironman) på Hawaii i 1986 pluss 15 triathlon andre steder, Nijmegenmarsjen (kompanisjef) 32 ganger, 7-fjellsturen 49 ganger, Grenaderløpet (90 km på ski) 20 ganger, Birken og Vasaloppet fem ganger, Ørnarennet på Voss 25 ganger, Jernmannstatuetten ti ganger, syklet Trondheim-Oslo fem ganger, Bergen-Voss 16 ganger og det militære marsjmerket 48 ganger.

Han har vært norgesmester i kappgang 10 ganger, han var den første bergenser som løp 24 timers løp (1985), han har fem gull for Gular i Holmenkollstafetten, har tatt havhesten 32 ganger og har alle militære ferdighetsmerker i statuetter og Idrettsmerkestatuetten med krus og miniatyr i gull.

For å nevne noe.

Hva som har drevet Hans Jacob Berntsen er det mange som har lurt på. Selv var han alltid svar skyldig, samtidig som han var åpen om sin oppvekst med en far som var tysk major. Om han opplevde oppveksten som nedverdigende har han i så fall reist seg ettertrykkelig. Både innen idrett og i livet ellers. Han utdannet seg som markedsøkonom, har vært driftsleder i flere bedrifter, kaptein i Forsvaret og gift med Siren, hans imponerende gode støttespiller i alle år.

Sammen har de to voksne barn og enebolig i et av byens bedre strøk. Han var sivil og militær idrettsleder og pasientvenn og ble tildelt en rekke hederstegn som Kongens fortjenstmedalje, Norske Reserveoffiserers fortjenstmedalje, Heimevernets fortjenstmedalje, Medaljen for internasjonale operasjoner, Den Norske Maratonklubb sin fortjenstmedalje, Den svenske militære delegasjonsmedaljen, Nijmegenmarsjen sin fortjenstmedalje i sølv som første nordmann, verneidrettsmedaljen (militæridrett), vernedyktighetsmedaljen med tre stjerner, FN-medaljen av 1988, Kongomedaljen og flere medaljer for humanitært arbeid bl.a. i Sudan.

Godtar ikke løgn

Hans Jacob Berntsen var «nokke for seg sjøl» på godt og vondt. Baksnakk tok han med rak rygg. «Den som stikker hodet frem må tåle misunnelse, men løgn godtar jeg ikke!», mente han, og lot seg ikke stoppe. Helt i tråd med hans viktigste motto når han stilte til start; gjennomføre.

Slit og smerte skulle forseres. Det var aldri aktuelt for ham å bryte noen gang, og han fullførte alltid der han deltok. Selv ikke under Nordpolen Maraton i 41 minusgrader ga han opp da han løp feil og kom bort fra løypen. Noe drev ham fremover og han kom i mål til slutt.

Men sitt siste viktige mål klarte han dessverre ikke å nå; feire sin 75-årsdag som var 22. august like storslått som han pleide ved runde dager. Hans Jacob måtte gi opp før mål denne gang. Det sørget kreften for, selv om han holdt ut med daglige spaserturer nesten helt til det siste.

Hans prestasjoner og omtanke for andre vil nok bli husket lenge hos mange av oss som lærte ham å kjenne som den han var; den myke Jernmannen Hans Jacob.

Familien ønsker ikke blomster, heller en gave til Kreftforeningen.

Artikkeltags