Varsku fra Paralympics-vinner: – Må bedre rekrutteringen

Tidligere langrennsløper og svømmer Mariann Vestbøstad Marthinsen har mange gullmedaljer å vise til. Under Paralypics i Sotsji var 33-åringen norsk flaggbærer på åpningsseremonien. ARKIVFOTO: NTB scanpix

Tidligere langrennsløper og svømmer Mariann Vestbøstad Marthinsen har mange gullmedaljer å vise til. Under Paralypics i Sotsji var 33-åringen norsk flaggbærer på åpningsseremonien. ARKIVFOTO: NTB scanpix

Artikkelen er over 1 år gammel

Mariann Vestbøstad Marthinsen var norsk flaggbærer under Paralympics i Sotsji for fire år siden. Hun har et sterkt ønske for handikapidretten.

DEL

Nå er Paralympics i gang, en av de få gangene medias søkelys er rettet mot handikapidrett.

Marthinsen, opprinnelig fra Fitjar men forlengst «adoptert bergenser», var flaggbærer for Norge under lekene i Sotsji for fire år siden. Nå har hun lagt opp, men idrettsutøveren som leverte både i svømming og langrenn er fortsatt et stort forbilde for mange.

33-åringen har fortsatt sterke meninger om idretten, og hva som bør gjøres i fremtiden.

Sliter med økonomien

– Hvis det hadde gått an å få endene til å møtes som profesjonell paraidrettsutøver tror jeg det hadde kommet flere til på ungdomsnivå, sier Marthinsen, som har deltatt i både sommer- og vinterparalympics.

– Nå er det nesten som en hobby ved siden av for mange. At man må drive halvt om halvt med profesjonell idrett og jobb, fortsetter hun.

Mariann Vestbøstad Marthinsen mener at man må bli flinkere på rekruttering til handikapidretten. Foto: Magnus Fjeldstad

Mariann Vestbøstad Marthinsen mener at man må bli flinkere på rekruttering til handikapidretten. Foto: Magnus Fjeldstad

Tommy Urhaug, som har flere titler enn noen andre handikappede bordtennisspillere, sliter med å skaffe sponsorer. Det synes Marthinsen er rart.

– Men det har jo med det bildet media skaper å gjøre. Det er lite fokus på oss, og da blir vi ikke attraktive for sponsorer.

Hun skulle også gjerne ha sett flere drive med paraidrett på breddenivå. Hun opplever dagens tilbud som varierende.

– Selv om vi er i en stor by, er man avhengig av at det blir et miljø i de forskjellige idrettene. Og det må man også være nok folk til å skape, så det er en litt vanskelig problemstilling.

– Må bli bedre

Hun tror flere unge funksjonshemmede kunne hatt glede av å drive med idrett.

– Det kan være mange som ikke har tatt steget enda. Den dørstokkmilen kanskje er høy for noen, tror hun.

Marthinsen har drevet med både svømming og sitteski i lang tid.

– Jeg tror idretten kan ha enda mer å si for funksjonshemmede enn for funksjonsfriske. Det er så viktig at man blir en del av noe, påpeker hun.

Paralympics-vinneren sier hun vet at det jobbes med å rekruttere til funksjonshemmede idretter, men har et par forslag til hva mer som kan gjøres.

– Det er jo fokus på det, men jeg vet ikke om det er godt nok. Man kunne jo ha brukt skolene mye bedre og rekruttert derfra, sier 33-åringen som måtte amputere høyrefoten sin da hun var to år gammel.

– På rehabiliteringssentre er det mye fokus på fysisk form. Her kunne man også ha rekruttert, mener hun.

Under Paralympics skal vi i BA-sporten ha fokus tilbudet for dem som vil drive med paraidrett i Bergen. Fra toppidrettsutøvrne til lavterskeltilbud. Tips oss gjerne på e-post: sporten@ba.no

Artikkeltags