Det melder Norges Idrettsforbund i en pressemelding. Kristoffer Brun tok bronse i dobbeltsculler lettvekt i OL i Rio med makkeren Strandli.
- Les også: Tårevåt Bronsejubel: Kristoffer Brun rodde inn til OL-bronse i lettvekt dobbeltsculler (BA+)
– Dette var ekstremt uventet. Vanligvis får man vel et "heads up", men jeg visste ingenting. Det er veldig hyggelig! Man blir litt ydmyk, og selvfølgelig stolt. Spesielt siden de snakket mye om verdiene våre: At vi er et godt team, har det gøy sammen og rett og slett synes det er sabla gøy det vi holder på med. Kanskje det viser at verdiene man faktisk står for har en betydning, sier en glad Kristoffer Brun til BA fredag kveld.
Eksklusiv klubb
Prisen går helt tilbake til da vinter-OL ble holdt i Oslo i 1952, og deles ut til norske idrettsutøvere som har utmerket seg utover det vanlige i et OL. At den kun deles ut annethvert år, og kun kan vinnes én gang, gjør Fearnley-prisen ganske eksklusiv.
På listen over vinnere finner man blant annet Grete Waitz, kvinnelandslaget i fotball, Marit Bjørgen, Vebjørn Rodal og Kjetil André Aamodt. Den eneste hordalendingen som har vunnet prisen (utenom lagidrett) før Brun mottok den fredag er vossingen Eirik Kvalfoss.
Kvalfoss tok gull på 10 km skiskyting under vinter-OL i 1984 i Sarajevo (gamle Jugoslavia).
– Ulike typer
«Juryen vektlegger at i tillegg til sterke idrettsprestasjoner, fremstår vinnerne som tydelige og oppriktige i sitt teamarbeid. De er ulike typer, men prioriterer idretten og hverandre på en forbilledlig måte», skriver NIF i pressemeldingen.
Det er NIF og den olympiske og paralympiske komite som tildeler prisen. Det ble gjort under regjeringens mottakelse for norske OL- og Paralympics-utøvere fredag.
– Kommer det noe mer med prisen, Brun?
– Nei, det var applaus og kanapeer. Heder og ære, det holder for meg, humrer den blide karen.
Nå har han vendt tilbake til arbeidslivet. Som BA skriver etter at skattetallene ble offentliggjort: Det er ikke alltid spesielt lukrativt å være idrettsutøver i Norge.
– Alt av sponsorkontrakter har gått ut, så jeg er tilbake som tømrer. Overgangen er jo ekstremt, man er jo i en boble før og under et OL. Men jeg tror egentlig det er bra at man ikke er overlønnet som idrettsutøver – at man gjør dette av riktige grunner, sier Brun.
Og oppsummerer vel der og da hvorfor han vant prisen – i tillegg til å være en av verdens beste roere.