Brann-garderobens læremestere

Daniel Braaten (t.v.) og Azar Karadas gir både hverandre                      og medspillerne kamp på trening. Karadas har skrevet ny kontrakt med Brann, og Braaten følger etter alt å dømme snart etter. De to erfarne spillerne er viktig suksessfaktor på et Brann-lag som imponerer i serien. Både på og utenfor banen.                       Ingen av de to spillerne vil si hvor lenge de tror de holder på dette nivået, men de har ingen planer om å gi seg ennå.

Daniel Braaten (t.v.) og Azar Karadas gir både hverandre og medspillerne kamp på trening. Karadas har skrevet ny kontrakt med Brann, og Braaten følger etter alt å dømme snart etter. De to erfarne spillerne er viktig suksessfaktor på et Brann-lag som imponerer i serien. Både på og utenfor banen. Ingen av de to spillerne vil si hvor lenge de tror de holder på dette nivået, men de har ingen planer om å gi seg ennå. Foto:

Daniel Braaten (35) og Azar Karadas (35) har medspillere som må knipe seg i armen over at de får spille på lag med dem.

DEL

De aller fleste klubber drømmer om å få opp sine egne stortalenter, og en del av suksessen i fotballklubber måles på graden av yngre spillere. Dagens Brann-motstander, Stabæk, har en mye yngre snittalder enn Bergens helter. 34-årige Morten Morisbak Skjønsberg er den eneste spilleren over 30 år.

I Brann har Piotr Leciejewski (32), Alex Horwath (30), Bismar Acosta (30), Jakob Orlov (31), Azar Karadas (35) og Daniel Braaten (35) alle passert tre tiår i livet. Enkelte med at det er blitt for mange «gamlinger» på Stadion.

God nok og ung nok

I forrige uke forlenget Brann kontrakten med Karadas, og det er ventet at det samme skjer med Braaten om ikke lenge. Til tross for alderen, finnes det ikke tvil om de fortsatt kan bidra, hos verken treneren, medspillerne og dem selv.

– Det er ikke vanskelig å si hvor mye Daniel og Azar bidrar i spillergruppen. Spesielt for de unge. De er læremestre. Men det holder ikke at de er viktige utenfor banen. De må også prestere på banen, og det gjør de. Begge har fortsatt en unik fysikk, og begge forstår sine roller i laget, sier trener Lars Arne Nilsen til BA.

– Så lenge man er god nok, er man ung nok, sier en lettere poetisk Daniel Braaten.

35-åringen virker kanskje ikke som den største mentoren for de av oss som ikke sitter i garderoben med ham, men mannen med over 50 landskamper bidrar også andre plasser enn ute på banen

Spiller med forbildene

– Daniel er ikke den som fyrer seg opp, men han har et øye for alle i garderoben. Tar seg en prat med dem, og har alltid et godt råd på lur, forteller Nilsen.

Det er nok mer opplagt at snart 36-åringe Karadas er en lederskikkelse i garderoben.

– Jeg har snakket utrolig mye med Azar. Der er det mange råd å få. Både med det mentale og det fysiske. Styrketrening og bevegelsesmønsteret som spiss, forteller Steffen Lie Skålevik på 24 år.

– Spillergruppen vi har nå er helt fenomenal. Det er et samhold som er veldig bra. Alle mann drar, og hvis vi eldre kan være med på å hjelpe de litt yngre fremover, så er jo også det en plikt for oss å gjøre. Naturligvis blir alt lettere nå som vi har hatt flyt, men jeg tror dette en spillergruppe som står sterkt i motgang også. Selv om vi ikke har fått bevise det ennå, og aller helst vil vi jo slippe det, smiler Karadas.

Men betyr det noe for de unge spillerne når Karadas og Braaten gir sine råd? Det beste svaret på det finner man trolig hos Sivert Heltne Nilsen. En av de faste spillerne i Brann-laget. Likevel:

– Daniel og Azar er jo to av spillerne man lekte at man var, da man spilte løkkefotball som barn. Nå spiller vi på lag med dem. Det hadde jeg aldri drømt om. og de er virkelig gode forbilder. Både med måten de tar vare på seg selv og andre. Vi andre vet jo like godt som dere hva disse to spillerne har vært med på, og har den samme respekten for det. Når vi ser hvordan de er og hva de fortsatt presterer på banen, så får vi bare enda større respekt for dem og deres råd, slår han fast.

For Steffen Lie Skålevik, som er inn og ut av troppen, gjør det også noe å sitte ved siden av Karadas på benken.

Trenerjobben blir lettere

– Azar har like lyst som meg til å være utpå banen, men sitter likevel på benken med et humør som smitter. Det er faktisk ganske morsomt å sitte ved siden av ham benken. Selv om vi begge ville vært en annen plass, ler Skålevik.

Treneren er takknemlig for jobben troppens to eldste gjør – både på og utenfor banen.

– Vi må aldri glemme at de først og fremst er gode fotballspillere, men for meg som trener er det også viktig å ha dem i troppen på andre måter. De har sånn pondus i garderoben og har så mye erfaring at de andre hører på deres råd. De er med på å gjøre min jobb lettere. Det er jeg helt sikker på. På banen også, fordi de er gode, sier Lars Arne Nilsen.

Artikkeltags