Fana-guttene Sverre Lunde Pedersen og Sindre Henriksen gikk sammen med Simen Spieler Nilsen i kvalifiseringens første par. De økte hele veien, helt til Henriksen fikk det litt tøft på sisterunden. De slo likevel motstander New Zealand med et drøyt sekund. Det er åtte par som går kvartfinalene, og de fire beste tidene går videre til semifinale. Norge har med dette skaffet seg et brukbart utgangspunkt for avansement.

Både semifinale og finale går onsdag.

Der skal de norske guttene, med de to Fana-essene i spissen, forhåpentligvis kjempe med blant andre storfavoritt Nederland om gullet. Men skal det gå er det mye som må klaffe.

Lagtempo består av mange faktorer, og det er mye som må klaffe for at det norske laget skal lykkes. Her er noen av tingene Norge må treffe med:

  • Arbeidsfordelingen. Å ligge fremst i «toget» er den tyngste oppgaven, fordi man da får mest luftmotstand. På det norske laget skal Sverre Lunde Pedersen ligge i front i halvannen runde fra start, før Simen Spieler Nilsen og Sindre Henriksen går halvannen runde hver i front. Deretter skal Lunde Pedersen frem og dra det norske laget i mål.

Hver veksling «koster» litt tid, så man vil ikke veksle for ofte. Men man bør heller ikke veksle for sjelden, da risikerer man at den fremste løperen blir sliten og ikke klarer å opprettholde farten.

  • Vekslingene. Den fremste løperen legger seg ut til siden når en ny løper skal i front.

Disse vekslingene må være smidige, slik at løperen som skal bakerst i gruppen kommer seg raskt bak ryggen til andremann.

  • Lik takt. Optimalt sett bør det norske laget gå i lik takt, slik at de får mest effekt av å ligge i dragsuget.

– Du kan sammenligne det med en syklist. Hvis man veiver fra side til side tar man mye vind, så de bør gå så strømlinjeformet som mulig, forklarer skøyteekspert Even Wetten til BA.

  • Ligge tett. Luftmotstanden blir mindre for alle tre løperne hvis de klarer å ligge så kompakt som mulig.

En liten ulempe for det norske laget er at Sindre Henriksen er ganske mye høyere enn Sverre Lunde Pedersen, og på den måten har vanskeligere for å «gjemme» seg i dragsuget bak lagkompisen.

– Det er ikke optimalt. Aller helst skulle vi klonet de tre i samme høyde, men det er litt seint nå, humrer Jarle Pedersen, far til Sverre Lunde Pedersen, og tidligere landslagstrener.

  • Hjelpe hverandre. Klokken stanser på den siste av de tre løperne i mål. Det norske laget er ille ute hvis én av de tre løperne mister kontakt med de to foran.

– Skrekken er at en løper ikke klarer å henge med og mister mannen foran. Da er det trøbbel, forklarer Pedersen.

Hvis en løper bakfra har større fart, bør man forsiktig legge en hånd på ryggen til løperen foran. Løperen bak må ikke løfte seg opp og ta mer luft.

– Det er bra hvis løpet ser bra ut. Du ser selv hvis det er noe galt. Da er det rotete og ikke noe rytme i toget, sier Wetten.

Mye spesialtrening

Går alt som man håper, klarer det norske laget å holde jevn og høy fart i alle åtte rundene.

– Lagtempo handler i mye større grad om taktikk enn vanlige løp, sier Pedersen, som forteller det norske laget har hatt mye spesialtrening på øvelsen.

Som vårt sterkeste kort får Sverre Lunde Pedersen mye ansvar, og skal ligge mest i front i det norske toget.

– Byen é Bergen! Hvis Sverre og Håvard (Lorentzen) leverer den neste uken, så kan det bli et drømme-OL for Norge. Alt ansvaret ligger i Bergen nå, sier Wetten med glimt i øyet.

Lorentzen skal gå både 500 meter og 1000 meter på mandag, og 1000 meter fredag.

Kvalifisering søndag

Det er åtte nasjoner som går lagtempo. De fire beste tidene fra søndagens kvalifisering går videre til semifinale og finale onsdag neste uke.

– Hvis Norge går som de har kapasitet til, så bør det gå bra. Men det er tre stykker som skal gå til sammen åtte runder i ganske stor fart, så det er mye som kan skje, sier Jarle Pedersen.

I semifinalen er det rent utslag, på den måten at det bare gjelder å gå raskest i sitt par.

Lederen etter kvalifiseringen går mot laget med fjerde beste tid i semifinalen.