– Jeg gråt en del. Ikke fordi jeg angret meg, men fordi det var et tungt valg

Ariel Braathen er et kjempetalent, men de siste årene har blitt preget av sviktende resultater og motivasjon. Nå tar hun pause fra svømmingen til motivasjonen og gleden eventuelt kommer tilbake.

Ariel Braathen er et kjempetalent, men de siste årene har blitt preget av sviktende resultater og motivasjon. Nå tar hun pause fra svømmingen til motivasjonen og gleden eventuelt kommer tilbake. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Etter flere år med sviktende resultater, velger supertalentet Ariel Braathen (18) å ta en pause fra svømmingen på ubestemt tid.

DEL

Flere av verdens beste svømmere har funnet veien til AdO Arena og Bergen Swim Festival denne helgen. Normalt sett ville 18 år gamle Ariel Braathen fra Os vært et av de lokale håpene, men hun følger stevnet på trygg avstand fra bassenget.

Lørdag 17. mars, midt i kortbane-NM, bestemte hun seg for å ta en pause fra idretten.

– Da var det nok. Jeg svømte dårlig, og da tenkte jeg «ok, dette gidder jeg ikke mer!».

Dro fra NM-finalen

Hun skulle egentlig svømme stafett og NM-finaler den kvelden, men dro i stedet rett hjem.

– Jeg får alltid beskjed fra trenerne om at jeg tenker for mye på hva andre mener og synes jeg bør gjøre. Så da gjorde jeg bare som jeg ville, og droppet det.

– Er du glad for det valget?

– Ja, det høres sikkert ut som en klisje, men jeg er mye mer fornøyd med meg selv nå. Da jeg drev med svømming tenkte jeg alltid at det var ikke bra nok, eller det gjorde jeg dårlig.

– Jeg ble negativ til meg selv, svarer hun ærlig.

De første dagene etter NM-helgen var tøffe. For Braathens del har ungdomstiden handlet om å svømme raskest mulig.

– Jeg gråt en del. Ikke fordi jeg angret meg, men fordi det var et tungt valg.

La om på teknikken

18-åringen fra Os var en barnestjerne helt utenom det vanlige. Allerede som 15-åring vant hun sitt første gull i senior-NM. I 2016 vant hun fem strake gull i kortbane-NM, var på seniorlandslaget og kjempet om en plass i Rio-OL.

Høsten 2016 la hun om på teknikken for å ta steget internasjonalt. Kort fortalt gikk hun fra 60 til 40 svømmetak i minuttet, og skulle flytte mer av kraften fra armene til beina.

Saken fortsetter under faktaboksen

Ariel Braathen:

Født: 28. mai 1999.

Fra Søfteland i Os.

Klubb: Bergensvømmerne.

Landslag: Deltatt på junior-landslaget i to år, senior i to år.

Meritter: Over 30 NM-medaljer. Nummer syv på 200 m bryst i European Games i Baku i 2015. Nordisk juniormester i 2015 på 100 og 200 bryst, i 2016 på 200 bryst.

– Det har vært utrolig vanskelig! Jeg fikk litt plager i kne og lysken, for jeg endret på beinsparket. Det var irriterende. Jeg ville få til den teknikken, men når jeg alltid fikk plager kunne jeg ikke fortsette å svømme.

Sluttet å vinne

Braathen visste at fremgangen ville utebli mens hun endret på teknikken. Likevel var det vanskelig å se at de hun alltid hadde slått, plutselig svømte fra henne i bassenget.

– Det tror jeg er mye av grunnen til problemene med motivasjonen, sier hennes far Bjørn Arne Braathen.

Det siste halvåret har 18-åringen fått til den nye teknikken, men det har foreløpig ikke gitt tidene hun håpet på. Hun har tvilt på om det var riktig å begynne med teknikkendringen.

Saken fortsetter under bildet

Trener Finn Zachariassen mener Braathen måtte legge om teknikken for å hevde seg internasjonalt.

Trener Finn Zachariassen mener Braathen måtte legge om teknikken for å hevde seg internasjonalt.

– Jeg tenkte noen ganger på hvordan jeg hadde svømt om jeg ikke fikset på teknikken. Hadde jeg vært på samme nivå, raskere eller saktere? Det får vi ikke vite.

Hennes trener i Bergensvømmerne, Finn Zachariassen, mener bestemt at teknikkendringen var det riktige å gjøre.

– Men ofte handler det om tålmodighet til å stå gjennom en sånn periode. Det er tungt, og det vet man ikke før man står i det, sier Zachariassen.

Vil se an motivasjonen

Braathen er glad hun tok en pause før ting ble enda verre. Fortsatt trener hun litt i basseng og holder formen ved like.

Hvis hun noen gang skal gjenoppta toppidrettssatsingen, må den indre gleden og motivasjonen komme tilbake.

– Jeg har ikke noen formening om når jeg er tilbake. Jeg vil ikke sette en tidsfrist på det, for da kommer jaget, og jeg får press på meg igjen.

Faren tror datteren får tilbake gleden og motivasjonen.

– Jeg tror jeg kommer tilbake på en eller annen måte. Om det blir mye eller lite satsing – eller som trener for andre – vet jeg ikke. Jeg liker godt å hjelpe andre, så det hadde vært gøy å hjelpe små jenter som skal svømme bryst, sier Ariel selv.

Artikkeltags