Alle er mannfolk, og gjennomsnittsalderen er godt over 50 år. Travparkens trenergarde har ingen kvinnelige innslag. I alle fall ikke ennå.

– Mamma har forsøkt å dytte meg inn på forskjellige skoler, men resultatet er alltid blitt det samme. Jeg lengter fort tilbake til hestene, sier Storetvedt.

Travfamilie

Selv om mamma Kristin er livredd hester, er 22-åringen født og oppvokst med travere. Pappa Odd på 62, har i mange år vært en av Bergens ledende travtrenere. 8900 kjørte løp, 847 seire og 23,5 millioner innkjørt er sterke tall for en som sjelden er utenfor de syv fjell.

Saken fortsetter under bildet

 

Storesøster Tina jobber hos Frode Hamre på Ulleberg gård i Larvik, og har ansvaret for stallens beste hester. Sist helg hadde hun syv hester til start under verdens største travstevne på Solvalla. Foran 25.000 tilskuere fikk Tina oppleve at hennes passhest Giveitgasandgo vant det største 4-årsløpet og 500.000 kroner. Neste oppgave er Oslo Grand Prix på Bjerke søndag 10. juni.

– Tina og jeg har god kontakt. Jeg så henne sist i påsken, og hun er utrolig opptatt under storløpssesongen. Jeg tenker stadig på å besøke henne, men det blir sjelden tid, sier Elisabeth.

Tøft yrke

I motsetning til storesøster har 22-åringen tenkt å ta regien selv. Lange dager med svært dårlig timebetaling skremmer ikke. Pappa Odd har følt travyrket på kroppen i mange tiår, men hans formaninger faller for døve ører.

– Jeg har forsøkt å få henne inn på andre veier, men ikke lykkes med det. Elisabeth er fast bestemt på å bli travtrener, sier Odd, og legger til at han synes det egentlig er moro at hans livsverk tas over av datteren.

– Jeg har ingen andre planer enn å bli travtrener og følge i pappas fotspor. Selv om det går overraskende bra å jobbe sammen med ham, vil jeg stå på egne ben. Dette er livet mitt, sier 22-åringen meget bestemt, og vet samtidig at hun sier ja takk til en jobb som kommer til å ta mesteparten av døgnet.

Saken fortsetter under bildet

 

– Jeg kan ikke tenke meg et liv uten hester. Da teller du ikke timene, men er glad for å kunne jobbe med det du elsker.

Hun begynte å kjøre ungdomsløp allerede som 16-åring, og har hittil kjørt og ridd 408 løp. 36 av dem har endte med seier, og hun har kjørt inn over 1,6 millioner til hesteeierne. Tross den unge alderen har Elisabeth allerede vist seg som et talent både som kusk og montérytter. Det siste en gren av travsporten hvor hun rir hesten i trav. Som kusk vant hun NM for damer i fjor, men det er som travrytter hun virkelig trives.

Hun vant også trav-NM for damer i 2015.

Tøffe, fysiske krav

– Jeg vet ikke hvorfor, men det å ri en hest er morsomst. Jeg kunne tenkt å ri mye mer, men det er ikke et marked for å være profesjonell travrytter i Norge. Det er for få montéløp, påpeker Elisabeth, som må gjennom tøffe, fysiske krav for å få lisens.

Blant annet må rytteren klare å løpe 3000 meter på tid. Å ri en hest i 50 km er ingen frøkensport, og det er ikke uten grunn at en ambulanse alltid står parat under et stevne.

Saken fortsetter under bildet

 

– Det er fysisk tøft å være montérytter, men jeg løper en del og forsøker å ri så mange hester jeg kan i trening. Det gir styrke, understreker Elisabeth, som skal ut i årets største montéløp på hjemmebane lørdag

Rappfots æresløp er en del av V75 og har en førstepremie på 50.000 kroner. 22-åringen skal på ryggen til Forus-gjesten Spik Mollyn. En av dem som kan vinne løpet til ære om den gamle bergenske kaldblodsstjernen.

– Trener Geir Gudmestad ringte og spurte om jeg ville ri Spik Mollyn, og det er et tilbud du ikke sier nei til. Årets løp er svært åpent, mener 22-åringen.