Treningsmaskinen

Svømming, sykling og løping. Tre av de største idrettene i verden. Slår man de tre sammen, så får man den ganske så ferske idretten triatlon.

En manndomsprøve av dimensjoner. En sport dominert av utøvere i slutten av 20-årene med erfaring og seige muskler. Men i Bergen har vi en 19-åring som ikke lar noe stå i veien for å bli best i verden. I en av verdens raskest voksende sporter. Målet er OL i Rio i 2016. Hovedmålet er OL-gull i Tokyo i 2020.

På veien ligger det over 1300 treningstimer i året. Bare et fåtall av Norges idrettsstjerner er i nærheten av antallet timer som Kristian Blummenfelt legger ned hvert år for å blir verdens beste triatlet.

–Jeg har opp mot 35 timer i uken på det meste når det ikke er konkurranser. I sesongen ligger jeg på rett over 20 timer i uken. Jeg tror det er viktig å strekke seg så tett opp til grensen kroppen tåler for å bli best. Det er det som skiller de beste fra de nest beste. Hvis man aldri er småskadet, så er man ikke tett nok på grensen, forteller Kristian.

KONKURRANSEMANN

Det er kanskje ikke mange som har hørt om 19-åringen. Han driver en idrett som stort sett går under radaren for de fleste. Men internasjonalt er det en ekstremt stor idrett. I OL i London var det en halv million tilskuere på triatlonøvelsen.

• Sjekk de 50 største talentene i Hordaland

Svømming, sykling og løping. Førstemann opp fra vannet. Maks fart på sykkelen. Bånn pinne med løpesko. Førstemann i mål. Det er det eneste som teller. For Kristian var det følelsen av å knuse konkurrentene som pirret ham da han fikk sjansen å forsøke triatlon for flere år siden.

–Jeg har egentlig drevet med svømming, men jeg fikk en trener som tidligere hadde drevet med triatlon. Vi fikk prøve det, og det var veldig interessant. Jeg kom inn i en satsninggruppe gjennom forbundet, sier han.

–Da jeg drev med svømming følte jeg at det handlet kun om å konkurrere mot seg selv og gamle rekorder. I triatlon handler det om å slå konkurrentene mine.

SKUFFELSER

Årets talent i BA har de siste årene hatt ekstremt gode juniorresultater å vise til. For Kristian sin del har sesongen delvis blitt spolert av uhell.

Årets store mål var å bli verdensmester i juniorklassen. Og han lå godt an under VM i London, men så punkterte han. Det ble fiasko og skuffelse.

–Jeg tenkte faen, nå ryker tittelen. Jeg hadde vunnet VM hvis ikke jeg hadde punktert. Det var utrolig bittert, men så tenkte jeg at jeg skal klinke til i neste løp, sier Kristian.

Neste løp var i Frankrike. En del av den franske triatlonserien hvor Kristian er med gjennom profflaget sitt. Her stilte blant andre brødrene Alistair og Jonathan Brownlee fra Storbritannia. Gull og bronse fra OL i London.

Kristian klinket til han. Han slo Jonathan og havnet bare 40 sekunder bak Alistair. Han snuste på verdenstoppen.

–Det var årets høydepunkt for meg. Da skjønte jeg at det ikke var så langt opp til toppen. Jeg hang med på både svømming og sykling, men tapte tid på løpingen. Det var deilig å se at jeg var så nær, forteller Kristian.

HÅRETE MÅL

Neste sesong er Kristian senior. Han starter jakten på en plass i OL i Rio. Det betyr at han må samle mest mulig OL-poeng gjennom verdenscupen.

–Vi starter i Australia og New Zealand i mars. Der kan jeg hente noen «billige» poeng fordi de hardeste løpene går i Europa, forklarer han.

Han har lagt VM-skuffelsen bak seg. Det er større mål som står i hodet på 19-åringen nå.

–Jeg håper å stabilisere meg i VM-serien. Topp ti er målet. Det er det største utenom OL. Det er et hårete mål, men jeg tror det skal gå. Jeg er i overraskende god form, og helst skulle sesongen startet allerede nå, sier han og ler.

OFRER MYE

Timevis i bassenget. Timevis på sykkelen. Timevis på asfalt med joggesko. Det er hverdagen til Kristian de neste ti årene. I alle fall hvis han vil oppnå de store målene for fremtiden.

En triatlonutøver er på sitt beste etter at man har passert 25 år. Kroppen er vant til de enorme treningsmengdene, og hodet forstår konkurransen.

–Jeg kommer til å være på topp i OL i Tokyo i 2020. Det er det store målet i fremtiden, men det er veien til det målet som gjør at jeg tror jeg lykkes, forteller han.

Selv om de fleste idrettsutøvere lever av å trene, er det ikke alle som har like stor glede av en økt i sludd og regn klokken seks om morgenen.

For Kristian er det selve livet.

–Jeg vet at jeg må ofre mye, men det er mitt valg. På en måte føler jeg ikke at jeg ofrer noe heller, for gull vil være verdt det, sier han.

Enig med BAs talentliste? Si din mening i kommentarfeltet under.