Gå til sidens hovedinnhold

Spurte 3000 ungdommer i Bergen om hvordan det går med dem

– Vi vet ikke langtidseffektene av hjemmeskole verken sosialt, psykisk eller læringsmessig, sier forskerne Ragnhild Bjørknes og Stine Lehmann.

Blant temaene i studien Bergen i endring – Ung i koronatiden (se faktaboks), er skolestenging og læringsutbytte.

I desember spurte forskere nesten 3000 ungdommer i alderen 13 til 18 år i Bergen og Vestland hvordan det går med dem under koronapandemien.

Ni måneder etter at skolene første gang stengte på grunn av korona, har andelen ungdommer som mener at de ikke får gjort skolearbeidet skikkelig på nett økt:

  • 76 prosent svarer at de har problemer med å gjøre skolearbeidet på hjemmeskole.
  • 6 av 10 sier at de ikke får gjort nødvendige skolearbeid på grunn av koronasituasjonen.

Det forteller førsteamanuensis Stine Lehmann og professor Ragnhild Bjørknes ved Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL) ved Universitetet i Bergen.

– 84 prosent av dem som svarte hadde hatt hjemmeundervisning i løpet av de siste to månedene, så det er ikke få ungdommer som opplever at de ikke får gjort det de skal, påpeker Lehmann.

– Ungdommenes egen stemme

Bjørknes mener ungdommenes svar gir svært god grunn til å være bekymret for læringsutbyttet deres.

– Det er elevene selv som rapportere dette, ikke lærerne eller fagpersoner. Ungdommene sier: Det er faktisk slik at vi får ikke lært det vi skal.

Lærerne Silje Morken Valdersnes og Janniche Jæger Amundsen ved Nordahl Grieg videregående skole blir ikke overrasket over funnene.

– Jeg forstår godt at elevene synes det er vanskelig å få gjort alt skolearbeidet. De kan gjerne føle seg overveldet av skolearbeid og innleveringer. Dersom elevene ikke får levert, så får vi jo også mindre vurderingsgrunnlag. Det samme gjelder digitale gymtimer. Har de ikke kamera på, får jeg jo ikke sett og vurdert elevene utfra for eksempel innsats, sier Valdersnes.

Sliter med motivasjonen

Amundsen sier at flere elever forteller at de sliter med motivasjonen. For mange blir det blir vanskeligere å forstå hva de skal gjøre og hva som skal vurderes og ikke.

– Jeg tror kanskje mange føler at dagene flyter veldig inn i hverandre og at det er lite å glede seg til når skolen og aktiviteter er stengt. Det har innvirkning på motivasjonen deres, påpeker hun, og legger til:

– Dette gjør også at elever i større grad ikke orker å spørre om hjelp om det er noe de lurer på når vi har hjemmeskole, selv om jeg har åpne tider i nettmøte til det. Det er også vanskeligere med godt samspill over nett, og da er det heller ikke like lett å vekke alle interesse.

Ulike ressurser

Forskerne Lehmann og Bjørknes mener mange av ungdommene vil kunne ta igjen mye av læringen de mister.

– Vi antar at hvor godt de klarer å ta igjen det tapte handler både om ressursene elevene har hjemme og kvaliteten på skolen de går på. Det er veldig forskjellig hvilken kontekst de har rundt seg, sier Lehmann.

Lærerne Valdersnes og Amundsen opplever at færre elever deltar aktivt i undervisingen på nett enn på skolen.

– Mye går tapt – både læring, motivasjon og menneskelig kontakt, sier Amundsen.

Lehmann og Bjørknes påpeker at man per nå ikke vet hvem som vil slite med ettervirkningene av hjemmeskole eller hvor lang tid det vil ta å ta igjen tapt læring.

– Ungdom bærer en ekstra byrde. Vi vet ikke hvor mye langtidseffekter dette vil få, verken sosialt, psykisk eller læringsmessig, sier Bjørknes.

Bergen i endring Covid-19-studien

  • Forskningsprosjektet «Bergen i endring – BIE studien» ønsker å kartlegge hvordan koronautbruddet og tiltakene påvirker på både helse, trivsel og levevaner. Dette er et forskningssamarbeid mellom Universitetet i Bergen og FHI.
  • I del 1 ble 80.000 voksne innbyggere i Bergen kommune tilfeldig trukket ut og invitert til frivillig deltakelse.
  • Bie-studien- Ung i koronatiden er en nettbasert spørreundersøkelse blant unge mellom 13 og 18 år.
  • Temaene er:
  • psykisk helse og livskvalitet
  • skolestenging, hverdagsliv og læringsutbytte
  • bekymring for smitte og egen fremtid
  • egen situasjon i familien
  • kontakt med hjelpetjenester
  • søvn
  • digitale medier og gaming
  • 2997 ungdommer deltok i første runde i april-mai.
  • Slik svarte de:
  • 53 prosent var bekymret for at noen i familien skal bli smittet av korona
  • 50 prosent var bekymret for at pandemien skal føre til at de selv får en vanskeligere fremtid
  • 62 prosent syntes deler av hverdagen ble bedre da skolene stengte i mars.
  • 28 prosent menter skolenedsteningen i mars påvirket dem mye/veldig mye.

Kilde: UiB

Kommentarer til denne saken