PRISEN FOR ET BARN

1,2 millioner barn verden over utnyttes i menneskehandel. Flere av dem ender opp i Bergen.

Hun sitter i et hjørne med hendene over ørene. Hun befinner seg på en politistasjon i et fremmed land, i en fremmed by, de snakker et fremmed språk. Den siste uken har hun blitt tvunget til å selge sex på gaten. Nå er hun til avhør hos politiet. Hun vil ikke høre det de sier, det de spør henne om. Hun er 17 år gammel, og redd.

Hun er født og oppvokst i Albania, i en fattig familie. Etter åttende klasse måtte hun slutte på skolen for å hjelpe til å forsørge familien. 13 år gammel ble hun første gang sendt til et annet land, der hun ble utsatt for vold og trusler og presset til å selge sex.

Den 6. september 2008 kommer den da knapt 17 år gamle jenten med tog til Norge. Hun reiser i følge med en 23 år gammel mann fra Albania. Jenten reiser med falsk pass, som viser at hun er tre år eldre enn det hun er. Når reisedokumentene kontrolleres, forteller hun at hun skal på ferie.

13 år gammel ble hun første gang sendt til et annet land, der hun ble utsatt for vold og trusler og presset til å selge sex.

Den 20. september 2008 ankommer hun Bergen, sammen med tre albanske menn. Allerede samme kveld blir hun sendt ut i prostitusjonsstrøket i C. Sundt gate, for å selge sex til fremmede. Hun snakker ikke norsk og knapt noe engelsk, men mennene har gitt henne instrukser om hvordan hun kan formidle prisene for seksuelle tjenester til kundene. «One Thousand Five Hundred», har hun blant annet fått beskjed om å si.

Sent på kvelden den 26. september oppsøker en av bakmennene prostitusjonstrøket i C. Sundt gate. Han truer flere av de andre kvinnene som står der, og brøler til dem at de skal sørge for at 17-åringen har et fast sted å stå på når hun selger sex. Kvinnene blir redde, og ringer politiet. Når mannen litt senere samme kveld returnerer sammen med 17-åringen, er sivile politifolk i nærheten. Begge to blir tatt med til politistasjonen.

«One Thousand Five Hundred», har hun blant annet fått beskjed om å si.

17-åringen blånekter for at hun har solgt sex. Hun holder fast ved at hun er på ferie i Norge. Politiet fester ikke lit til dette, blant annet fordi hun knapt vet hvor hun er. I vesken hennes finner politiet våtservietter og store mengder kondomer. Hun holder også fast ved at hun er eldre, slik det står i det falske passet hennes.

Først senere oppdager norsk politi alderen hennes, og omfanget av det som har skjedd. Da er hun allerede tilbake i Albania, uten å være klar over at hun hadde rett til beskyttelse i Norge.

I Bergen tingrett juni 2009 dømmes tre albanske menn til fengsel i ett år og to måneder for grov menneskehandel. Saken ankes til Gulating lagmannsrett, som i en dom av januar 2010 skjerper straffen, til to år og ti måneder for to av mennene, og tre år og tre måneder for den tredje.

Jenten har siden skiftet identitet, av frykt for represalier fra bakmennene.

«Utnyttelse av barn i menneskehandel krenker barns rettigheter på det groveste. Ingen barn skal leve en slik barndom, og ingen voksne med ansvar for barn kan se på uten å gjøre alt som står i ens makt for å forhindre det.»

Fra Redd Barnas rapport «Menneskehandel med barn» (2013):

Fra Redd Barnas rapport «Menneskehandel med barn» (2013):

Det ligger et enormt inntjeningspotensial i menneskehandel, samtidig som det er liten risiko for å bli oppdaget. Dette gjør det til en attraktiv bransje, også med barn som ofre.

Mørketallene er svært store, både i Norge og internasjonalt, men rapporter fra blant annet FN anslår at omfanget av menneskehandel er enormt.

Inntjeningspotensialet for ett barn er ifølge beregninger fra UNICEF på mellom én og halvannen million kroner i året.

Beregninger anslår at 1,2 millioner barn verden over til enhver tid blir utnyttet i menneskehandel. Samtidig anslår man at 5,5 millioner mindreårige utnyttes i tvangsarbeid verden over.

Økonomiske beregninger viser at gjennomsnittsprisen for et barn som utnyttes i menneskehandel er rundt 20 000 euro, eller rundt 170 000 kroner. Inntjeningspotensialet for ett barn er ifølge beregninger fra UNICEF på mellom én og halvannen million kroner i året.

I Bergen har det falt fem dommer i saker der barn har blitt utnyttet i menneskehandel. Dette er flest i landet, men sakene som rulles opp er trolig bare toppen av isfjellet.

– Hadde politiet hatt ressurser til det, kunne det trolig blitt avdekket en ny menneskehandelsak i Bergen hver dag, sier Rudolf Christoffersen.

Den tidligere politiadvokaten har jobbet med menneskehandel som spesialfelt i mange år. Han begynte nylig i ny jobb i Eurojust, en europeisk samarbeidsinstitusjon som jobber med grenseoverskridende kriminalitet. Eurojust har tilhold i Haag, og består av representanter fra påtalemyndighetene i de ulike landene. Menneskehandel med barn er et av områdene de jobber mye med.

17-åringen fra Albania var den første menneskehandelsaken Christoffersen jobbet med i Bergen. Han husker den saken veldig godt.

– Den saken viste at det er et marked i Bergen for at mindreårige kan selge sex. Det er veldig urovekkende, sier han.

– I vårt opplyste samfunn skulle en kanskje ikke tro at menn i Bergen ville kjøpe seksuelle tjenester fra mindreårige.

Han forteller at spesielt det å avdekke menneskehandel som involverer barn gir enorme utfordringer.

(Leser du på mobil? Trykk her for grafikken)

– Å identifisere barna er mye vanskeligere enn det man skulle trodd, sier han.

Saken med 17-åringen illustrerer et av problemene politiet støter på i saker med barn som ofre. 17-åringen hadde falsk identifikasjon som viste at hun var eldre enn hun var, og dro tilbake til Albania før politiet oppdaget at hun var under 18 år.

Den saken viste at det er et marked i Bergen for at mindreårige kan selge sex. Det er veldig urovekkende.

– Det kan være vanskelig å bestemme alder på de involverte, om de er over eller under 18 år, sier Christoffersen.

Han forteller at en annen grunn til at det er spesielt utfordrende å avdekke menneskehandel med barn som ofre, er at mange barn tilsynelatende ikke har blitt utsatt for vold eller mishandling.

– Barn kan imidlertid være gjenstand for grov utnyttelse selv om de ikke blir mishandlet, understreker han.

– Noen barn blir solgt eller kidnappet av bakmenn i så ung alder at de ikke kjenner andre omsorgspersoner enn de som utnytter dem, og således ikke engang forstår at de som utnytter dem ikke er foreldrene deres.

(Leser du på mobil? Trykk her for grafikken)

Dessuten, forteller Christoffersen, blir barna ofte utnyttet av nære familiemedlemmer.

– Slike saker avdekkes gang på gang. Andre lands rapporter underbygger det samme. Dette skjer i de fleste europeiske land, sier Christoffersen.

Han forteller at Europol nylig har avdekket en voksende trend med å utnytte barn helt ned i spedbarnsalder seksuelt, og legger ut videoer av overgrepene på internett. I februar i år ble en mann pågrepet i Romania for å ha utnyttet sin to år gamle datter på denne måten.

I Bergen ble et foreldrepar fra Romania siktet for menneskehandel sommeren 2012, etter at politiet mistenkte at de utnyttet sine fire barn til tigging og som gatemusikanter. Det vakte stor oppmerksomhet da politiet hentet de gråtende barna midt på Torgallmenningen. Tingretten ville fengsle foreldrene, men lagmannsretten var ikke enig. Foreldrene ble løslatt.

– Det virker som det er en høyere terskel i rettssystemet for å konstatere menneskehandel når det er egne barn som utnyttes. Det er et standpunkt som jeg har vanskelig for å fordøye, sier Christoffersen.

Det er ikke mindre skadelig for barna å bli utnyttet av egne foreldre enn av utenforstående.

– Det er ikke mindre skadelig for barna å bli utnyttet av egne foreldre enn av utenforstående. I tillegg er den preventive virkningen av å straffeforfølge foreldre som kynisk utnytter sine egne barn til egen økonomisk vinning viktig, for å hindre andre i å gjøre det samme. Det ligger et betydelig økonomisk inntjeningspotensial i å utnytte barn til tigging eller gatemusikanter.

Foreldreparet som politiet ville fengsle for menneskehandel overførte 50 000 kroner i måneden til Romania, penger de i stor del hadde tjent på barnas tigging og musikkspilling. Gjennomsnittlig årsinntekt i Romania er til sammenligning 35 000.

– Da er det trolig ikke bare for å brødfø barna?

– Nei. Dessuten gjelder barnekonvensjonen alle barn. Alle barn som oppholder seg i Norge har krav på samme vern mot utnyttelse, uavhengig av etnisitet og uavhengig av om de er norske eller utenlandske.

Tvunget til å stjele

I månedene mellom august og november i 2009 blir to jenter på 16 og en gutt på 17 år pågrepet for tyverier ulike steder i Bergen. Det er tilsynelatende ingen sammenheng mellom dem, bortsett fra at de alle er fra den samme byen i Litauen. Politiet begynner å ane ugler i mosen. De merket seg det oppsiktsvekkende i at 16 år gamle barn fra Litauen skulle ha reist alene til Bergen. De reagerer også på tingene de har stjålet. Hva skal en 16 år gammel jente med herrebukser og barberblader?

Barna har spesielle vesker laget for å stjele, som gjør at tyverialarmen ikke utløses. Når en fjerde jente på 16 år fra samme litauiske by også blir koblet til samme sak, mistenker politiet at det er snakk om menneskehandel.
Dette blir starten på den første rettssaken i Norge der noen er tiltalt for å ha utnyttet barn til å stjele for seg.

Hva skal en 16 år gammel jente med herrebukser og barberblader?

Barna kommer fra fattige kår, flere av dem fra alkoholiserte eller voldelige hjem. De har blitt lokket til Norge av venner og bekjente, som har forespeilet dem en helt annen virkelighet enn den som møter dem. Når de kommer til Norge blir de tvunget til å stjele fra morgen til kveld. De blir fortalt at de må dekke inn reiseutgiftene.

De blir sluppet av utenfor butikkene med instrukser om hva de skal stjele, og blir tvunget til å stjele for store summer. Stjeler de for lite, får de kjeft og trues med å bli etterlatt i Norge. Prøver de å snike seg unna og ikke stjele, trues de også. En av jentene stjeler kosmetikk for 40 000 kroner ved en enkelt anledning.

Barna snakker ikke språket, og vet lite om Norge. De er engstelige for hva som vil skje dersom de blir tatt. De må stjele sin egen mat for å ha noe å spise, og bor mesteparten av tiden i en bil. De ser ikke noe til pengene de ble lovet.

Politiet identifiserer to hovedmistenkte, to menn som har foretatt en rekke reiser mellom Bergen og Litauen i løpet av en kort periode. I mars 2010 blir de to mennene pågrepet på Sotra. Det blir funnet store mengder tyvegods i området. Mennene blir siktet for grovt tyveri, i tillegg til det langt mer alvorlige forholdet for grov menneskehandel.

De må stjele sin egen mat for å ha noe å spise, og bor mesteparten av tiden i en bil.

I Bergen tingrett i oktober 2011 blir de to mennene dømt til fengsel i fire år og seks måneder. Saken ankes, men straffen opprettholdes av lagmannsretten i juni 2012.

Barna har i ettertid vært svært redde for represalier fra bakmennene og andre som tilhører det samme kriminelle nettverket. De sliter med angst og depresjoner som følge av det de har blitt utsatt for.

Noen av barna ønsket selv å returnere til Litauen kort tid etter rettssaken. Flere av dem lever i skjul. I 2012 oppsøkte Dagbladet en av jentene (på bildet) som hadde reist tilbake, som da var blitt 19 år. Hun fortalte hvordan hun prøver å starte et nytt liv et annet sted i landet.

En annen av jentene kan aldri returnere til sitt hjemland. Hun har mottatt drapstrusler, og bor på hemmelig adresse i Norge.

– Det er spesielt en følelse som er gjennomgående hos ofre for menneskehandel, og det er frykt. Frykt for de som har utnyttet dem. Frykt for politiet, som de ofte har liten tillit til. Frykt for hva som skjer hvis de melder fra. Frykt for å fortsette å leve det livet de er tvunget inn i.

Advokatene Hilde Cecilie Meyer og Kristine Aarre Hånes har vært bistandsadvokater for mange ofre for menneskehandel, både unge og voksne.

De forteller at ofrene for menneskehandel befinner seg i et avhengighetsforhold til de som utnytter dem.

– Ofte er det egne familiemedlemmer eller medlemmer i det samfunnet man er del av som står bak. Det gjør at det er veldig vanskelig for dem som blir utsatt for dette å fortelle om det til politiet eller myndigheter, forteller Aarre Hånes.

(Leser du på mobil? Trykk her for grafikken)

Frykten som ofrene føler for de som utnytter dem, blir større jo lengre de har vært utsatt for utnyttelse. Derfor er det lettere å avdekke saker der utnyttelsen ikke har pågått så lenge, fordi ofrene da i større grad tør å fortelle om det.

Bistandsadvokatene forteller at det finnes eksempler på mennesker som de har prøvd å hjelpe ut av utnyttelsen, men som likevel vender tilbake til det livet de kom fra.

Det er dessverre unntaksvis at det går bra med dem som har vært utsatt for dette.

– De har blitt utnyttet for lenge. Det kan sammenliknes med enkelte som utsettes for familievold, som likevel blir hos voldsutøveren. Det kjente er tryggere enn det ukjente, uansett hvor fælt det kjente er, sier Meyer.

Hun forteller at alle ofrene som det har gått noenlunde bra med etter at saken deres har vært i retten, har kommet ut av utnyttelsen relativt tidlig.

– Det er dessverre unntaksvis at det går bra med dem som har vært utsatt for dette. Selv om saken fører til dom, er det sjelden de klarer seg bra i livet videre. De har vært utnyttet i så lang tid, i så stor del av deres liv, at det preger dem for mye.

I de sakene der det faller dom, må de som har vært utsatt for menneskehandel ofre svært mye for å få et nytt liv.

– De må starte helt på nytt. De må bryte med familien sin, landet sitt. De må lære seg et nytt språk, en ny kultur. De må finne på en ny historie om seg selv som de kan fortelle, for de kan ikke fortelle om bakgrunnen deres, sier bistandsadvokatene.

Fire barn uten barndom

Høsten 2010 inntreffer tre hendelser i tre ulike byer, som viser seg å henge tett sammen.

Den 22. september pågriper politiet i Sverige et ektepar og to jenter på 17 og 13 år for tyveri. 13-åringen tas hånd om av barnevernet,17-åringen går fri.

Noen uker senere, den 13. oktober, blir den samme 17-åringen og en 15 år gammel jente pågrepet for butikktyveri og for å ha prøvd å selge falske gullsmykker i Strandgaten i Bergen.

To dager senere, natt til 16. oktober, kommer politiet i Stavanger over en jente på 13 år, i et kjent prostitusjonsstrøk i byen. Også hun er i besittelse av falske gullsmykker.

Slik begynner det som hittil er Norges største menneskehandelsak å rulles opp.

Alle jentene kommer fra Romania, og har blitt fraktet til Sverige og Norge for å tigge, selge falske gullsmykker og stjele. De fire er enten døtre, søstre eller svigerdøtre til de syv som senere dømmes for grov menneskehandel og medvirkning til seksuelle overgrep. De syv får fengselstraffer på mellom ett og et halvt og tre og et halvt år.

I tillegg til å stjele, tigge og selge gull, har hun også blitt tvunget til å lure sexkunder.

13-åringen som blir påtruffet i Stavanger er redd og forkommen når politiet finner henne, og de overlater henne til Barnevernsvakten.

Hun er på dette tidspunktet gift etter romfolkets tradisjon, med en gutt som er like gammel som henne. Hennes egen familie solgte henne for 10 000 euro til svigerfamilien, som har tatt henne med seg til Norge.

13-åringen sliter med posttraumatisk stressyndrom etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep. Hun er redd svigerforeldrene sine, som kjefter og slår hvis hun ikke tjener nok penger. I tillegg til å stjele, tigge og selge gull, har hun også blitt tvunget til å lure sexkunder, ved å late som om hun tilbyr sex og så stikke av med pengene fra berusede kunder. Pengene hun tjener må hun gi fra seg.

Hun lever under kummerlige forhold,og er redd, hjelpeløs og fortvilet. Hun liker ikke det hun tvinges til å gjøre. Hun har ingen penger, snakker ikke språket og har ingen mulighet til å klare seg på egenhånd. Under rettssaken får hun spørsmål om hun ikke bare kunne dra tilbake til Romania.

– Hvem skulle jeg reise med?, svarer 13-åringen.

Hun må vitne i to rettssaker, ettersom hennes daværende svigerfar blir pågrepet først fire år senere.

Den nå 17 år gamle jenten bor på hemmelig adresse i Norge. Hun kan aldri returnere til sitt hjemland, det er for risikabelt for henne.

– Hvem skulle jeg reise med?

Den andre 13-åringen i denne saken, som ble satt under barnevernets omsorg i Sverige, ble i en alder av elleve år kidnappet fra sin onkels hjem i Romania for å bli giftet bort. Hennes mor fikk 10 000 euro for datteren, og aksepterte at 11-åringen ble giftet bort.

Når ekteskapet skal fullbyrdes med samleie, som er tradisjonen, blir den da elleve år gamle jenten holdt fast av flere menn. Moren unnlater å gripe inn, selv om hun hører at datteren skriker. Ekteskapet avsluttes etter noen måneder. I retten forklarer jenten at hun også ved to andre anledninger har blitt tvunget til å gifte seg på liknende måte.

I selskap med sin mor og bror blir 13-åringen sommeren 2010 fraktet til Sverige, for å selge gull og stjele. Hun får kjeft og blir slått hvis hun ikke tjener nok. 13-åringen er sterkt traumatisert, og lider også hun av posttraumatisk stresslidelse. Psykologspesialister uttaler i rettsaken at hennes symptomer er forenlig med reaksjoner etter alvorlige seksuelle overgrep.

Hun bor i dag i fosterhjem i Sverige, og fyller 18 år i år. Hun ønsker ikke kontakt med familiemedlemmene som sto bak utnyttelsen av henne, og flere av dem har fått kontaktforbud.

Hennes mor fikk 10 000 euro for datteren, og aksepterte at 11-åringen ble giftet bort.

Den 15 år gamle jenten som blir pågrepet for tyveri i Strandgaten, var 14 år første gang hun ble fraktet til Skandinavia for å selge falskt gull og stjele. I 2008, da hun var 13 år gammel, ble hun gift. Hennes ektemann, som er fire år eldre enn henne, er med på reisen denne høsten i 2010.

I september 2010 kommer hun til Sverige, og senere Bergen. 15-åringen forklarer i retten at hun ikke ble presset til å selge smykker, men gjorde det fordi hun likte det. På grunn av hennes unge alder legges ikke dette vekt på i rettssaken. Barn under 18 år er per definisjon i en sårbar situasjon. Hun hadde ikke penger, kunne ikke språket og hadde få andre alternativer. Hun har heller ikke kjennskap til det norske hjelpeapparatet.

Når hun påtreffes i Bergen er hun mor til en liten jentebaby. Hennes mann blir tiltalt for å ha hatt samleie med barn under 14 år, men dette klarer ikke retten å bevise.

15-åringen bor en stund på et mor og barn-senter i Norge sammen med datteren. I april 2012 drar hun tilbake til Romania med barnet sitt, etter at det blir inngått avtale med barnevernet i Romania at de skal følge opp saken.

Jentens bistandsadvokat er ikke overbevist om at hun dro frivillig.

17-åringen, som er det fjerde offeret i denne saken, var i Norge blant annet sammen med sine svigerforeldre. Også hun var i Skandinavia for andre gang, hun har tidligere vært i Sverige for å selge falske gullsmykker. Pengene fra salget gikk til hennes svigerforeldre. Også på turen dette året, før hun blir tatt for tyveri, utnyttes hun av sine svigerforeldre til å stjele og selge smykker.

Etter rettsaken ble 17-åringen akuttplassert på en barnevernsinstitusjon for jenter. Den dagen hun fylte 18 år dro hun tilbake til Romania. Jentens bistandsadvokat er ikke overbevist om at hun dro frivillig.

Rudolf Christoffersen mener at det er viktig for politiet å være oppmerksom på saker hvor utenlandske barn er involvert i narkotika- eller vinningskriminalitet.

– I saken med barna fra Litauen, for eksempel. Hvor sannsynlig er det at en 15 år gamle jente uten penger bestemmer seg for å dra til Norge på egenhånd, for så å stjele herrekosmetikk og alkohol? Det er slikt som må få alarmklokkene hos politiet og barnevernet til å ringe, mener han.

Den ene jenten fra Romania hadde blitt tatt 30 ganger for tyveri på forskjellige steder, i løpet av ett år.

– Hver gang dukket det opp voksne personer som hevdet å være foreldrene hennes. Hun ble utlevert til vedkommende hver gang. Under etterforskningen av menneskehandelsaken viste det seg at foreldrene hennes aldri hadde vært i Norge, sier Christoffersen.

– Hun var altså 30 ganger på 12 måneder inne hos politiet og barnevernet, og ble sluppet løs hver gang. Dette ville aldri skjedd hvis det var et norsk barn.

Dette ville aldri skjedd hvis det var et norsk barn.

Ifølge bistandsadvokatene Hilde Cecilie Meyer og Kristine Aarre Hånes kjennetegnes ofrene for menneskehandel av at de er i veldig sårbar situasjon. Det gjelder både voksne og barn.

– De voksne ofrene som vi kommer i kontakt med, har som oftest blitt utnyttet lenge, siden de selv var barn. De har vokst opp i dette, de har blitt utsatt for det siden de selv var små. De har med seg en bagasje som er veldig vanskelig å bearbeide, forteller Meyer.

– Selv om det er viktig med spesiell beskyttelse for barn, er noen av de voksne som har vært utsatt for dette i lang tid nesten like sårbare. De har aldri lært seg å ta egne avgjørelser, og de kan ha svært underutviklede mentale evner.

– Det å fylle 18 år er ingen magisk grense?

– Nei. Det er ingenting som er særlig magisk i disse personenes liv, sier Meyer.

(Leser du på mobil? Trykk her for grafikken)

Bistandsadvokatene forteller at situasjonen for ofrene i menneskehandelsaker er så uholdbar at mange får selvmordstanker.

– Tanken på ikke å leve lenger, den er hyppig blant dem vi har bistått, forteller de.

Også i saker der det har falt dom finnes det eksempler på at ofrene havner tilbake i utnyttelsen igjen, noen ganger med de samme personene som utnytter dem.

– Fengselsstraffene er jo ikke lange, påpeker Meyer.

(Leser du på mobil? Trykk her for grafikken)

Det er langt fra alle menneskehandelsaker som fører til dom, eller en gang tiltale. Oppklaringsprosenten er lav. Noen ganger finner man ikke bakmennene, selv om ofrene står frem med sin historie.

Det var tilfellet med en 16 år gammel jente som hadde klart å rømme fra de som utnyttet henne. Hun fortalte sin historie, men politiet fant aldri bakmennene. Dermed ble det aldri en sak.

Et offer for menneskehandel får opphold og hjelp i Norge dersom de vitner i en rettssak. Kommer saken aldri for retten, har ikke personen som har blitt utnyttet noe vern.

– Da blir det litt sånn «Takk for at du meldte fra, men vi kommer dessverre ingen vei. Nå kan vi ikke hjelpe deg», sier Meyer.

– Da havner de ofte rett tilbake i utnyttelsen igjen.

Menneskehandel er et fattigdomsskapt fenomen. Ofrene rekrutteres på bakgrunn av sine håp og drømmer om et bedre liv.

Det finnes ytterligere en dom for menneskehandel som inkluderer barn i Bergen, den falt i januar 2010. En norsk mann på 49 år ble dømt for seksuelle overgrep mot til sammen tolv mindreårige gutter fra Brasil, Norge, Romania, Sri Lanka og Tsjekkia.

Mannen ble også dømt for menneskehandel, ettersom han hadde lagt til rette for at andre menn kunne utnytte de unge guttene.

Mannen ble i tillegg dømt for å ha produsert og overlatt barnepornografi til andre. Han fikk ti års fengsel.

Ifølge jurist Christoffersen er menneskehandel langt ifra et nytt fenomen, men norsk politi har gjerne vært mer oppmerksomme på disse sakene de siste årene, noe som har ført til flere dommer.

– Samtidig har blant annet finanskrisen ført til at flere blir ofre for menneskehandel. Menneskehandel er et fattigdomsskapt fenomen. Ofrene rekrutteres på bakgrunn av sine håp og drømmer om et bedre liv, sier Christoffersen.

– Dette er kompliserte og vanskelige saker. Noen saker fører til dom, andre ikke. Men når vi lykkes, er det utrolig givende. Da føler vi at vi har vunnet, og kanskje klart å redde et liv.

Fakta om barn i menneskehandel

* Den juridiske definisjonen på menneskehandel er «ved bruk av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd å utnytte en person til prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging, krigstjeneste i fremmed land eller fjerning av vedkommendes organer.»

* Barn blir rekrutterte til utnyttelse i menneskehandel på ulike måter. Noen barn blir på grunn av ekstrem fattigdom solgt, lånt ut eller sendt ut i verden på egenhånd av sine egne familier.

* Barn som er foreldreløse eller blir skilt fra sin familie på grunn av væpnede konflikter eller naturkatastrofer blir plukket opp og tilbudt hjelp til å komme seg i sikkerhet i vestlige land, for deretter å bli presset ut i utnyttelse.

* Gatebarn og barn fra vanskeligstilte hjem blir forespeilet en levevei gjennom vinningskriminalitet eller narkotikasalg av bakmenn som utnytter deres sårbare situasjon for egen økonomisk profitt.

* Andre takker ja til et jobbtilbud, som viser seg å være noe helt annet enn de har blitt forespeilet.

* Felles for de fleste mindreårige ofre for menneskehandel er at de over tid har levd i en situasjon der deres grunnleggende behov og rettigheter har blitt neglisjert.

* Posttraumatisk stresslidelse er et gjennomgående symptom hos barn om har blitt utnyttet i menneskehandel.

Kilder i saken: Rapport fra Koordineringsenheten for ofre for Menneskehandel (2013), Redd Barna: Menneskehandel med barn (Rapport, Line Ruud Vollebæk, 2012), Children Trafficked for Exploitation in Begging and Criminality: A Challenge for Law Enforcement and Child Protection (Council of the Baltic Sea States, 2013), Bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel. Tverretatlig samarbeid i Oslo og Bergen (Silje Sønsterudbråten, Fafo-rapport 2013), dommene fra Gulating lagmannsrett og Bergen tingrett

Tips journalisten: camilla.fosse@ba.no

Tips journalisten: camilla.fosse@ba.no