– Å, hei, kommer dere nå? Jeg som akkurat holdt på å barbere meg.
Med et stort smil og skjeggbuster dukker Stig Arne Ørsnes opp fra luken i seilbåten som ligger til kai på Kleppestø.
Han har akkurat vendt hjem fra fire år på jordomseiling alene, og innrømmer at han nesten er litt nervøs for intervjuet.
– Jeg har jo vært en del alene de siste årene, men når jeg først kommer i gang, så prater jeg veldig mye, advarer han.
Barndomsdrøm
Allerede i 20-årene bygde Stig Arne en 35 fots jolle, S/Y Snorre Viking. Han leste bøker om jordomseiling, og drømmen var å en dag kunne reise på langtur.
Stig Arne er utdannet bilmekaniker, men har jobbet som «altmuligmann» i Frelsesarmeen i mange år. Da han var over 40 ble drømmen virkelig.
– Det var jo disse damene da. Jeg fikk også en sønn, og ville vente til han var voksen.
Vel 400 000 i oppsparte midler var nok til fire års eventyr.
– Det meste av pengene har gått til ankringsavgifter.
Vi blir med ned i byssen og spør om det finnes et kart over reiseruten de fire siste årene. Da drar Stig Arne fem en litt krøllete oppblåsbar globus.
– Jeg har brukt denne globusen flittig. Mange barn har lurt på hvor Norge ligger og hvor jeg har reis, smiler Stig Arne.
– Fantastisk samhold
Også vi får en omvisning på globusen. Her viser han oss ruten på de ytterste punktene på verdenskartet: via Kapp Verde vest for Afrika, Kapp Horn sør i Sør-Afrika, innom Stillehavsøyer, Micornesia, via Fillippinnene og til Borneo og mot Cape Town helt sør i Afrika. De lengste sjøstrekkene har vært strekninger med seiling på to-tre måneder i slengen.
– Jeg har seilt uten søvn i 48 timer i strekk. Det har gått bra, foruten en gang jeg sovnet og møtte et fjell. Men detgikk bra det også.
– Fire år alene er lenge?
– Jeg har ikke vært ensom, det er så fantastisk samhold mellom seilerne. Faktisk traff jeg en seiler i Sør-Afrika som det viste seg jeg hadde truffet på Espevær for 16 år siden.