Terningkast 5: En selvsikker maktdemonstrasjon

Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

Det mest imponerende med Rihanna er at hun bare er 23 år gammel.

DEL

Hun har publikumskontroll som en langt mer erfaren artist.

Hun virker selvsikker, kåt, trygg på egne ferdigheter.

Og hun har en hitliste som få andre i dette dansbare R&B-sjiktet.

På konsert nummer to i Bergen har hun selvfølgelig, som det stilikonet hun er, skiftet antrekk kvelden før. Den åletrange sorte tightsen var byttet ut med høyhælte sko, superkort miniskjørt og bikinitopp, uten at det gjorde henne mindre sexy.

Og da miniskjørtet forsvant mellom «Only Girl (In The World)» og «Disturbia» var det ingen som klaget.

FORUTSIGBART

23-åringen har en liten pause fra den ordinære «Loud»-turneen på denne avstikkeren til Bergen. Men låtlisten følger vante sport. Slik sette er rammene for konserten like planlagt, strømlinjeformet og gjennomtenkt som albumene, som består av låter laget av små komponistfabrikker.

Det forutsigbare er forventet. Viktigere er det at damen leverer varene til unge fans som har brukt døgn av sitt liv til å lytte til låtene hennes og som kan alle tekstene på rams. Rihanna innfridde. Ingen tvil. Og hver gang hun ropte «Come On Bergen», stakk flere tusen hender rett til værs.

IKKE SÅ KINKY

Hun er det desiderte midtpunktet på scenen. Men også det funky bandet får skinne innimellom.

Ikke minst på rockeren «Shut Up and Drive», der den gamle Extreme-sjefen Nuno Bettencourt trøkker til med klassiske gitarsoloer som bryter opp det maskinmessige. Han stakk innom spotlighten titt og ofte med harde riff og mer følsom kassegitarspilling, og leverte noe av som jeg savnet på showet til Kanye West. Danserne blir ofte mer diskret garnityr, selv om de også får sine skinnende numre.

At konserten i Bergen er en barbert versjon av den ordinære «Loud»-turneen er ikke minst synlig i glansnummeret «S&M», som har vært en studie i nettopp småkinky sex på tidligere konserter. I Bergen gjør hun lite av den slags, selv om damen selvfølgelig vrikker på deiligste vis.

– HØRER BERGEN ER EN PARTYBY

Jeg må innrømme at jeg liker Rihanna best når hun flørter med miksen av urban funk og karibisk erotikk. Den rolige avdelingen med «Unfaithful», «Hate That I Love You» og «California King Bed» traff åpenbart ungdommen, skal vi tolke de massive hylene, men jeg synes låtene tangerer det svulstige og litt kjedelige. Men Rihanna får i disse numrene virkelig luftet stemmeprakten.

Nei, da liker jeg bedre frekke «Rude Boy», nattklubbdisko på sitt mest outrerte. Og før «Cheers» tar hun frem en ekte shot, «jeg hører Bergen er en partyby», og skåler med publikum. Er vi på fest, så er vi på fest – selv om storparten av festdeltagerne er under 18.

HEDRET TERROROFRENE

Kontrasten blir kanskje vel stor til siste ordnære nummer, Bob Marleys «Redemption Song», fremført spesielt for Bergen for å hedre terrorofrene i Oslo og på Utøya. 15 utvalgte publikummere marsjerer inn på scenen, og får utdelt hver sin rose av Rihanna. Og etterpå får de klemmer av helten sin. Et sterkt øyeblikk, som mange vil huske i lang tid.

Avslutningen med «Love The Way You Live» og «Umbrella» er perfekt i denne settingen, selv om sistnevnte ble fremført av Rihanna i den samme fargerike bikinien. En jevn strøm av konfetti skulle illudere bergensregnet, som har vært fraværene hele den tiden Rihanna har vært i byen.

Lyden var upåklagelig. Høy, men klar. Og med mye deilig bass. Rihanna synger, som sagt, også klart og godt – her er det ingen grunn til å bruke autotune. Mens samspillet mellom videoskjermer, lys og damen live, var av det profesjonelle slaget. Vi kan selvfølgelig ønske mer spontanitet, men jeg tviler på at noen av de 22 000 fremmøtte ble sure av den grunn.

FRANK JOHNSEN

Er du enig med vår anmelder? Bruk kommentarfeltet!

Artikkeltags