Aya (17) er UiBs yngste student noensinne

Med sine 17 år blir Aya Sy Erstad den yngste studenten på UiB.

Med sine 17 år blir Aya Sy Erstad den yngste studenten på UiB. Foto:

17-åringen blir ikke bare yngst i klassen, hun blir yngst på hele skolen.

DEL

Aya Sy Erstad er bare 17 år, men likevel gjør hun seg klar til skolestart på profesjonsstudiet i psykologi på Universitetet i Bergen.

– Jeg gleder meg veldig, sier jenten, som flyttet til Bergen torsdag.

Yngste på UiB

Hun har rukket å hente nøkler til sin nye hybel, men ennå ikke vært innom og sett sitt nye hjem for de neste årene.

– Den ligger i et område som heter Solheimslien? Tror jeg? Jeg venter på at pappa skal komme i bilen med møblene mine, så skal jeg flytte inn, sier 17-åringen.

Hun blir den yngste noensinne som har begynt å studere ved UiB. I 2016 startet også en 17 år gammel gutt på psykologistudiene, og i likhet med ham fyller også Erstad 18 år i oktober. Men hun er født senere i måneden og er dermed den yngste i UiBs historie.

– Det er litt kult å ha den tittelen, den yngste studenten på hele universitetet. Jeg tror det blir både skremmende og gøy på samme tid. Alle kommer til å være eldre enn meg og jeg kommer til å føle meg som en liten baby, sier hun og ler.

– Neida, jeg tror det kommer til å gå helt fin. På det studiet er det mange forskjellige aldersgrupper, så det blir spennende å se hvilke mennesketyper som går der.

Begynte ett år tidligere

Årsaken til at hun er blitt student i uvanlig ung alder er at hun begynte ett år tidligere på skolen enn andre.

– Siden jeg er halvt norsk, kvart libaneser og senegaleser, gikk jeg på den franske skolen Lycée Français René Cassin i Oslo. Jeg startet der da jeg var fem år og fulgte det franske skolesystemet fram til videregående. Da gikk jeg over til det norske systemet og begynte i første klasse med et kull som var ett år eldre enn meg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Snart skal Erstad gå i gang med innkjøp av psykologibøker.

Snart skal Erstad gå i gang med innkjøp av psykologibøker. Foto:

I starten av videregående gikk hun på realfag, men fant fort ut at det ikke var noe for henne. Etter tre uker ønsket hun å bytte linje og tok en ledig plass på psykologi-linjen. Det falt bedre i smak.

– Det viste seg å bli favorittfaget mitt. Jeg gledet meg til alle timene og fikk toppkarakter. Det gjorde at jeg bestemte meg for å bli psykolog, sier Erstad.

Tilpasningsdyktig

Selv om faren hennes er instituttleder på Universitetet i Oslo, valgte hun heller studier i Bergen.

– Jeg så at jeg hadde nok poeng til å komme inn her, så da søkte jeg UiB.

Og det er viserektor for utdanning, Oddrun Samdal, glad for.

– Vi ønsker å rekkutere dyktige studenter. Hun har gjennomført videregående skole med gode resultater, så jeg tenker at hun er vel kvalifisert for studiet og vi ønsker henne hjertelig velkommen, sier Samdal.

Hun synes ikke tenåringen er for ung for det omfattende studiet.

– Nei, hun har gått like lenge på skole som medstudentene og har samme modningsgrunnlag. Når hun har fullført videregående med så gode karakterer som kreves for å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi, så viser hun at hun har modenhet i forhold til fag. Det er ikke noe grunnlag for å tro at hun ikke skal klare dette på en utmerket måte.

Men Erstad selv tror overgangen fra videregående skole til universitet blir utfordrende.

– Det blir nok mye å tilpasse seg til, som nye studieteknikker. Jeg tror det vil ta litt tid å finne rytmen i begynnelsen, men så faller ting på plass. Jeg gleder meg til å komme i gang og bli kjent med nye mennesker. Jeg elsker å få nye venner.

Vil savne mamma

I hele sitt 17-årige liv har hun bodd hjemme hos foreldrene, og hybeltilværelsen blir hennes første smak på voksenlivet.

– Matlaging, ja. Jeg er vel ingen gourmetkokk, men jeg kan lage sånn basismat. Uansett kan jeg bare ringe mamma. I tillegg har jeg søkt studielån og når jeg blir 18 skal jeg søke jobber, kanskje i barnehage.

Fadderuken er like rundt hjørnet, men 17-åringen kan ikke bli med på alle festene. Det gjør henne imidlertid ingenting.

– Neida. Jeg kan ha det gøy uten alt det andre. Det er bare gøy å se på fulle folk, sier hun lattermildt.

Noen venner fra Oslo har også flyttet til Bergen, så helt alene blir hun ikke.

– Men jeg kommer til å savne de hjemme. Særlig mamma. Men vi har jo alltid kontakt, og så er det mulig å reise hjem.

Artikkeltags