Norsk barnevern har vært under hardt press de siste årene. Massiv mediekritikk, et voksende kritisk Facebook-miljø med såkalte «barnevernsmotstandere» og knusende dommer i den Europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg har satt sitt preg på barnevernsdebatten.
De siste fem årene har menneskerettsdomstolen tatt hele 36 norske saker opp til behandling. Norge gikk på knusende tap i syv av dem, men ble frikjent i to.
Massiv kritikk
Kritikken Norge har fått av EMD er oppsummert at det for raskt konkluderes med at omsorgsovertakelser skal være langvarige, at det innvilges for lite samvær, at det gjøres for lite for å sette foreldrene i stand til å ta vare på barna sine i hjemmet, og at praksis med tvangsadopsjoner er særlig inngripende.
– Vi forventet at den massive kritikken av norsk barnevern, både nasjonalt og internasjonalt, med EMD-dommene, dekning i internasjonal presse og diskusjoner i sosiale medier ville føre til mindre tillit til barnevernet og beslutningstakere.
Det sier Marit Skivenes, som er ansvarlig for undersøkelsen. Hun er professor i statsvitenskap og leder for Centre for Research on Discretion and Paternalism, og har forsket på barns rettigheter i en årrekke.
Hun har selv kjent på hvordan Facebook-grupper mobiliserer på sosiale medier. Sist under offentliggjøringen av en annen undersøkelse som slår fast at Norge har et godt fungerende barnevern, sammenlignet med andre europeiske land.
– Overraskende funn
Nå har hun og kollegaene nylig levert en rapport om nordmenns tillit til barnevernet.
I 2014 stilte de et representativt utvalg nordmenn spørsmål om hvor høy tillit de har til henholdsvis barnevernstjenesten, ansatte i barnevernstjenesten og dommere som tar beslutninger i barnevernssaker.
Samme spørsmål ble gjentatt i januar 2020.
Resultatene er oppsiktsvekkende.
På tross av det man kanskje skulle tro, viser resultatene en økning i tilliten til barnevernet.
I 2014 viste resultatene at rundt 50 prosent av befolkningen hadde stor eller ganske stor tillit til barnevernet. Seks år senere, og i takt med økende kritikk av barnevernet, svarte 60 prosent det samme.
Undersøkelsen viser at yngre personer og folk med høyere utdannelse har betydelig høyere tillit til systemet enn resten av befolkningen.
Les også:
Barnevernet i Bergen får knusende kritikk i 9 av 10 granskede saker
Det samme viste undersøkelsen i 2014. Den viste i tillegg at folk på venstresiden politisk hadde høyere tillit.
Funnene kom overraskende på Skivenes.
– Jeg ble veldig overrasket, ja. Resultatene viste det motsatte av det jeg hadde forventet, sier hun.
– Mer oppmerksomhet på barna
Hun peker på fire mulige forklaringer på at tilliten øker:
- Den massive kritikken barnevernet har vært utsatt for har eksponert oss for historier om barn som ikke har fått tilstrekkelig omsorg av foreldrene sine. Dermed har vi blitt mer bevisst på hvilket ansvar barnevernet har for å beskytte sårbare barn. Dem som mener at barnas beste trumfer foreldrenes beste, kan dermed ha fått styrket holdningene sine etter den enorme mediedekningen.
- Økende barnesentrering. Mer fokus på at barns rettigheter skal respekteres, blant annet ved å grunnlovsfeste barns rett til å bli hørt og respektert. Det er økende oppmerksomhet på barnas rettigheter i Norge. Eksempelvis er det lite aksept for fysisk avstraffelse, sammenlignet med andre land.
- Imøtegåelse av kritikken fra myndighetene, som konkluderer med at barnets rett til en god oppvekst skal gå foran foreldrenes ønsker. Mange undersøkelser viser at Norge scorer høyt på ivaretakelse av barns rettigheter, og Norge var nylig på topp i den såkalte Lancet-kommisjonens vurdering av 180 lands ivaretakelse av barn, i regi av WHO og Unicef. Norsk rettssystem er også rangert på topp, sammen med Danmark og Finland, i organisasjonen The World Justice Projects rangering av staters rettssikkerhet.
- Generelt høy tillit til offentlige myndigheter i Norge.
Barnas beste eller foreldrenes beste?
– Betyr dette at de mest aktive barnevernskritikerne egentlig slår bein på seg selv her?
– Det kan man kanskje si. Motsatsen av å fronte et foreldreperspektiv med foreldrenes beste som fokus er at det blir et forsterket fokus på barna og deres situasjon. Når kritikerne fokuserer veldig på foreldrenes rettigheter og at behandlingen av dem er urettferdig, kan det tenkes at folk blir mer oppmerksom på barnas situasjon.
– Ser dere noen endring i tillit for dem som har svart at de er har svært liten tillit til barnevernet og beslutningstakerne?
– Nei, det er en svært liten gruppe som ligger helt i ytterkanten. De siste resultatene viser at åtte prosent hadde svært lav tillit til barnevernet, og fem prosent hadde svært lav tillit til dommerne i barnevernssaker, sier hun og legger til:
– Vi ser imidlertid at det er økning av dem som svarer at de er usikker på barnevernstjenesten (syv prosent), ansatte i barnevernet (åtte prosent) og dommerne (ti prosent), noe som kan skyldes de tilspissede kontroversene i ulike medier.