Gå til sidens hovedinnhold

– Jeg hadde ikke lyst til å løfte

Artikkelen er over 3 år gammel

Tirsdag fortalte Kine Blummenfelt (26) BA om sin «motivasjonsknekk». Etter 5.-plass i VM onsdag ettermiddag, er hun mest glad for at det er over!

– Jeg er bare glad for at jeg kom meg gjennom, for jeg hadde ikke lyst til å løfte i dag. Den motivasjonsknekken sitter virkelig i, forteller hun etter 5.-plass i 63-kilosklassen i VM.

Mesterskapet går i tsjekkiske Pilsen, og Blummenfelt – som er søsteren til triatlon-esset Kristian Blummenfelt – kom dit ranket som nummer syv i sin vektklasse. Hun klatret altså to plasser, men klarte ikke å glede seg veldig over det etterpå.

– Nei, som sagt så er jeg mest glad for at det er over. Nå skal jeg tenke minst mulig på styrkeløft, og trene på andre ting. Kanskje jeg skal kjøpe meg et par ski, ler bergensjenten, som er bosatt nettopp i Ski!

Men selv om hun altså har vært drittlei styrkeløft de siste par ukene, forsikrer hun at hun kommer tilbake.

– Jada. Jeg er grodd inn i dette miljøet, er samboer med en landslagsløfter, så jeg kommer garantert ikke til å gi meg. Jeg kommer selvsagt også til å fortsette å trene styrkeløft nå, men bare lystbetont, sier hun.

Les også: Fikk en skikkelig knekk like før VM 

Hurtig konkurranse

Før mesterskapet håpte landslagstrener Lars Samnøy på topp fem.

– Og det klarte hun jo, påpeker han overfor BA.

– Det var ikke noen optimal konkurranse, til det var benk og markløft for svake, sier han.

Serien som ga Blummenfelt 5.-plass i Pilsen, var 207,5 kilo i knebøy, 97,5 i benkpress og 170 i markløft.

– Knebøy var pers med 2,5 kilo, så det var bra. Benken ble ikke noe særlig, men så var det også en veldig rask konkurranse. Det var lite tid mellom løftene, så det var vanskelig å perse. Tidspresset påvirket alle, forklarer landslagstreneren.

Nesten bronse

Markløft er siste øvelse i styrkeløft, og her la Blummenfelt 177 kilo på stangen, syv over pers. Godkjent løft ville gitt bronse, men det gikk bare nesten.

– Hun fikk stangen forbi knærne, som er et kritisk punkt, men det gikk litt for sakte. Og da ble det for tungt til slutt, sier han. Blummenfelt selv depper ikke altfor mye.

– Det var nært, men likevel så fjernt. Først og fremst er det godt at det er over. Jeg behøver seriøst å lade noen batterier nå, ler hun.

Kommentarer til denne saken