Gjenlevende

– Etter min kones bortgang sendte jeg en søknad til NAV, om gjenlevendeytelse. Svaret var at jeg ikke hadde rett på dette. Det forstår jeg ikke. Vi delte jo alle utgiftene på to, men nå skal jeg betale alt fra min egen pensjon. Utgiftene er jo de samme! Hvordan går dette an?

Hilsen en frustrert pensjonist!


Svar: Hvis du har alderspensjon og din ektefelle, samboer eller partner dør, kan du ha rett til høyere alderspensjon. Retten til høyere alderspensjon kalles gjenlevendefordel eller gjenlevendetillegg. Noen gjenlevende vil få høyere pensjon, men ikke alle. Det er forholdet mellom din og den avdødes opptjening som avgjør om du får høyere pensjon eller ikke. Trygdetid har også betydning.

Vi får vanligvis melding om dødsfall gjennom vår elektroniske samhandling med folkeregisteret. Du trenger ikke å foreta deg noe, med mindre du var skilt fra avdøde eller får et brev om at du kan søke.

Har du ikke fått informasjon fra NAV, men mener du kan ha rettigheter? Da kan du søke for å få saken vurdert.

Med vennlig hilsen NAV

Kollektiv-transport

– Det hjelper ikke med flere kollektivfelt så lenge de har planer om legge på prisen på buss og bane.

Gammel gammel bryggeri-arbeider

Skilting

– Hva er vitsen med at det skal stå Sotra på skiltet til flyplassen når man er ved Nordås? For de som ikke er lokalkjent, ender det med at man kjører rett frem og ender i tunnelen mot Os. Er dette en ny måte å få inn bompenger på? Sotraskiltene burde ikke vises før man nærmet seg Sandsli.

Forundret

Latterlig

– Helt latterlig at NRK sladder og anonymiserer siktede i Tengs-saken, når TV 2 har «blåst» mannens identitet for lang tid siden.

Eller skal NRK holde på slik i samfulle åtte uker?

TV-seer

Svar: Det er argumenter både for og mot å identifisere den tiltalte i denne saken. Alle medier har ansvar for å gjøre en egen vurdering av slike spørsmål. NRK har lagt vekt på at den tiltalte nekter for at han er skyldig, og at bevisene mot ham ennå ikke har blitt vurdert av domstolen.

Vennlig hilsen

Vetle Nielsen,

NRK Pressevakt

Om leken og barna

– Kan ikke barna leke selv? Det gikk da greit – før! Eller ...?

Mitt poeng er: Må voksne legge seg opp i alt mulig?

Vi har nå snart bedrevitende voksne som skal legge alt til rette for riktig lek.

Forstår ikke disse at verden er annerledes enn i en pedagogisk setting?

Britt-Iren Husa

Anbefales

– Det er et allment raseri blant «rikinger» om ganske mye fra denne regjeringen. Skatteøkninger, endring av skatterekglen, lakseskatt og kraftverkskatt er noen eksempler. Dette er skoleeksempler på tilfeller som behandles i boken «Why Nations Fail» av økonomene Acemoglu (MIT) og Robinson (fra Harvard University). Disse går grundig inn i hvorfor enkelte land har fått det til, mens andre, som f.eks. Uruguay og Argentina, som var verdens rikeste rundt år 1900, gikk rett vest.

Jeg anbefaler alle som er politisk interessert å lese denne boken. Den er ikke tung å lese og har allmenn betydning, ikke minst innen norsk politikk.

Arne Gabrielsen

Salgstriks

– Butikkene må slutte med disse salgstriksene sine, der de oppgir kun 30-40 prosent på diverse varer. Det sier meg ingen ting. Hva med å si pris på varen?

Øyvind Nilsen

Alternativ vei

– Nesten hver kveld de siste ukene blir ett felt i Åsaneveien, rett etter Sandviken Sykehus mot sentrum, stengt på grunn av arbeid. Når to felt må inn i ett, blir det lange køer og stillestående trafikk. Hver kveld ser vi ambulanser med sirener stå i køen uten å komme frem. Har de glemt at det er mulig å kjøre ned mot Gamle Bergen, og opp gjennom Sandviken Sykehus via Munkebotn til sentrum? De må gjennom to bommer, men nøkkel til disse har de nok i bilene.

Petter de Presno Borthen

Gåbyen

– I Bergen er det lett å være fotgjenger. Alle allmenningene og de åpne, bilfrie plassene gjør at vi kan gå rundt uten å bry oss om trafikken.

Ulrik fra Tønsberg

Fargeløst

– Vi savner farger! Byen er grå og fargeløs. Vi som har så mye regn og grått vær trenger en by med varme farger. Se bare på Torgallmenningen. Grå heller, grå benker. Der burde det vært grønt gress, blomster og trær.

Tia Dilara og Mats August (begge 17)

Feiing og skorsteinsbrann

– Leser i siste utgave av bladet Hus & Bolig at antall branner i skorsteiner økt med 40 % i 2021.

Dette har selvsagt sin årsak i at oppvarming ved hjelp av ved har økt dramatisk de siste årene.

I den forbindelse lurer jeg på om «feiervesenet» vil foreta hyppigere feiing av våre skorsteiner slik at vi unngår skorsteinsbrann?

Hilsen

Knut S. Bjelkarøy

Espeland, Blomsterdalen

Svar: Hei Knut! Det er riktig at antall skorsteinsbranner på landsbasis har økt de siste årene, men i Bergen kommune har vi faktisk hatt en nedgang: Fra 17 i 2019 og 18 i 2020 til 11 i 2021. Hittil i år har vi hatt 14 slike branner.

I Bergen feier vi etter behov. Det vil si at alle ildsteder og skorsteiner er kartlagt ut fra hvilken type ildsted og skorstein det er, og hvilket brensel du bruker. Rentbrennende ildsteder gir for eksempel lavere risiko for brann.

Der risikoen samlet sett er vurdert som liten, feier vi færre ganger, men desto oftere der risikoen er større. Dette mener vi har gitt gode resultater. Det er nemlig ikke slik at jo hyppigere du feier, jo færre skorsteinsbranner. Det som har aller mest å si er hvordan du fyrer. Vil du selv redusere risikoen for skorsteinsbrann, må du først og fremst kun bruke tørr og ren ved. Da blir det mindre sot i skorsteinen og du unngår at beksot samler seg og tar fyr.

Lykke til med fyringssesongen!

Med vennlig hilsen

Lars Hernebäck

Seksjonsleder

boligbrannsikkerhet

Bergen brannvesen

Les flere summetoner her: Dette var skuffende