17.mai-feiringen i Bergen byr på det meste – også pomp og prakt. Nasjonaldagen i 2017 ble tradisjonen tro feiret med mange mennesker i sentrum for å se prosesjonene – her representert ved Erik Næsgaard i 17. mai-komiteen. Foto: EIRIK HAGESÆTER
17.mai-feiringen i Bergen byr på det meste – også pomp og prakt. Nasjonaldagen i 2017 ble tradisjonen tro feiret med mange mennesker i sentrum for å se prosesjonene – her representert ved Erik Næsgaard i 17. mai-komiteen. Foto: EIRIK HAGESÆTER
Knut Tjønneland visste kunsten å begeistre. Han var alltid ytterst korrekt antrukket, men var aldri stiv og formell. Han kunne være høytidelig uten å ta seg selv høytidelig, og derfor tillate seg selv å eksempelvis dirigere Harmonien. Foto: BA-ARKIV
Det var den spektakulære utsikten fra Ulriken som var det viktigste argumentet for banen, da Turisttrafikk-komiteen for første gang lanserte ideen i 1938. Her ser vi en av gondolene en sommerdag i 1964, tre år etter åpningen av banen, og ti år før den tragiske ulykken. Foto: Normanns Kunstforlag, Nasjonalbiblioteket
«Latinskolen» i Lille Øvregate 38. Det var her Bergen katedralskole holdt til fra 1554 av. Det eksisterende bygget ble reist etter bybrannen i 1702. Da det nye skolebygget sto klart i 1840, ble huset overlatt til fattigvesenet og brukt som gamlehjem helt til 1960-tallet. Foto: Olai Schumann Olsen/UIB
Kaggene med avføring ble fraktet til nærmeste kai, så som «Bosskaiene» i Skuteviken og Nordre Nøstekai, og plassert på en lekter. Deretter ble det fraktet til Breiviken. Her er Nordre Nøstekai i 1929 da Værftets Kompani feiret sitt 35-års jubileum. Foto: UNIVERSITETSBIBLIOTEKET
Skepsisen var stor til om det ville være mulig å drive en toglinje over høyfjellet gjennom «den evige is og sne». Tallrike undersøkelser av snømengdene ble gjennomført, men fagfolk kranglet i mange år om hva de innebar. Foto: UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN
Den første jernbanestasjonen i Bergen lå omtrent der Stenersens Samling (Kode 2) ligger i dag. I 1883 startet Vossebanen ordinær drift. Utbyggingen var et resultat av et allianse mellom stortingsrepresentanter som ikke tilhørte hovedstaden. Foto: UIB
Rådhuset i Bouchavesnes-Bergen ble tegnet av Ole Landmark. En liten fransk landsby endte derfor opp med et rådhus som ligner på 1700-tallsanlegg i Bergen. Fremdeles pryder Bergens byvåpen inngangspartiet.
Edvard Griegs (1843-1907) begravelsesopptog høsten 1907 fungerte som effektiv reklameplakat for kremasjon. I kremasjonstidsskriftet «Baalfærden» het det blant annet om Griegs bisettelse: «Mere end mange Aars Agitation har dette virket for vor sag i den store Offentlighed, der er saa vanskelig at vinde for noget Nyt». Foto: LOUIS ANTON JACOBSEN, BILLEDSAMLING UIB
Dr. Wiesener var tidligere et folkebad som ble åpnet i 1889. Nå er det et populært spisested og nabolagspub på hjørnet av Nye Sandviksvei og Helgesen gate. Foto: MAGNE TURØY
Alle reisebeskrivelser fra Bergen omtaler byens beliggenhet mellom fjellene som imponerende og husene og bymiljøene som vakre. Men enkelte, som Henrich Steffens, mente at det under den innbydende overflaten skjulte seg en åndsfattig og moralsk fordervet bykultur. Foto: MARCUS SELMER/UBB
KULTURMINISTER: Trine Skei Grande er en varm forsvarer av hovedstaden og tenkemåten som tilsier at nasjonen skal bygges gjennom å bygge Oslo-for statlige penger. Kritikk fra Bergen om urettferdighet, avfeier hun hånlig med: «Det er nå en gang slik at vi har en hovedstad, og et nasjonalmuseum. FOTO: NTB SCANPIX
Sentralblokken på Haukeland sykehus i all sin brutale velde, ruvende over Gamle hovedbygg fra 1912 (nede til venstre) og Barneklinikken fra 1950 ( til venstre, revet 2017). Gigantbygget var landets største, mest avanserte og dyreste da det sto ferdig i 1983, og brakte egenhendig Hordaland fylke til konkursens rand. Foto: Magne Turøy
Sykehusanlegget på Haukeland kort før ferdigstillelsen. I forkant ser vi Epidemibygget, bakenfor ser vi Økonomibygget (i dag, «Jørgen Sandbergs hus») og skorsteinen til fyringsanlegget (siden revet). Til høyre ser vi Gamle hovedbygg og bakenfor der Gades institutt fremdeles omkranset av stillaser. Foto: RALPH L. WILSON, UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN
Ved synet av Bergen i 1860-årene som på dette fotografiet, vil de fleste tenke at bykulturen i Bergen var langt mer «bergensk» enn i dag. Men selv da, og i mer enn 100 år før, var det det dem som hevdet at Bergen allerede hadde blitt som alle andre nordmenn. FOTO: UIB, BILLEDSAMLINGEN
Fylkesordførar i Hordaland Anne Gine Hestetun, fylkesordførar i Sogn og Fjordane Jenny Følling og fylkesordførar i Rogaland Solveig Ege Tengesdal gikk i bresjen for å samle Vestlandet til ett rike. Foto: Ida Grøttvik Slettevoll, KS
Rikard Norling ble mottatt som en frelser i Bergen, men det ble ikke mye bruk for sangen: «Nå blir det kok! Nå blir det fyring! Vi tar seriegull for vi har Rikard Norling!». I stedet endte det i den vakreste av fiaskoer. ARKIVFOTO: VIDAR LANGELAND
17. mai-feiringen i Bergen kombinerer respekt for nasjonaldagens med løs- sluppen humor på et unikt vis, mener BA-skribent, Morten Hammerborg. Her er statsminister Erna Solberg og daværende ordfører,Trude Drevland i prosesjonen i 2015. foto: emil weatherhead breistein
Byggekraner og bygninger i Bjørvika. Munch-museet under oppføring midt i bildet, Operaen t.v. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix Foto: Kleiven, Paul
«Vannkunsten» på Torgalmenningen var et av de få tegn på fremskritt i Bergen som kunne måle seg mot hovedstaden ved midten av 1800-tallet. Den var muliggjort av og symboliserte det nye vannverket som trådte i virksomhet i 1855.FOTO KNUD KNUDSEN/UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN
Utendørs: Siden 2010 har festspillåpningen blitt holdt utendørs på Torgallmenningen, uansett vær, og selvsagt med avsynging av Nystemten. Det var i 1977 at festspilldirektør Sverre Bergh fikk et finsk mannskor til å synge Nystemten på slutten av Bergensiana. Musikkstykket Bergensiana hadde blitt brukt i alle Festspill siden starten i 1953, men da uten sang. Etter 1977 ble det utenkelig å ikke synge den. Nok en tradisjon var født i Bergen.FOTO: SKJALG EKELAND
Ruten i perioden 1948-1981 var slik: Ulriken – Fløyen – Sandviksfjellet – Askefjellet på Askøy – Lyderhorn – Damsgårdsfjellet – Løvstakken. Siden 1981 har ruten vært slik: Lyderhorn – Damsgårdsfjellet – Løvstakken – Ulriken – Fløyen – Rundemanen – Sandviksfjellet. 1948 var antall vandrere 206, de siste årene har det. Foto: SINDRE RAKNES