BERGENSBIBELEN: Siden koronapandemien førte til mer hjemmesitting for nordmenn flest, har etterspørselen etter å få middagen levert økt.

Setter rekorder

I takt med take away-markedets vekst de siste to årene, har selskaper som leverer restaurantmat hjem blitt enda større. 2022 ligger an til å bli et godt år for leveringstjenesten Foodora, forteller daglig leder Elisabeth Myhre.

– Det har vært rekordmange bestillinger i løpet av en måned, i løpet av en uke og på en enkelt dag, sier hun.

Selskapet økte omsetningen med over 200 prosent fra januar 2020 til samme tid i år. Myhre tror take away-trenden i Norge er kommet for å bli.

– Jeg tror det handler om at folk har endret sine vaner og funnet ut at det er noe de liker. De kan bruke mer tid med å gjøre det de liker, som å være med venner og familie.

– Folk bør vite hvor pengene forsvinner

En av byens store aktører på take away er Isushi-kjeden, som selger rundt 85 prosent av maten via levering.

– Vårt fokus er catering og take away. Så vi var forberedt på pandemien, mens andre måtte tilpasse seg. De har jo for så vidt fått god hjelp av leveringstjenestene, men disse har samtidig fått for mye tak på bransjen, sier daglig leder Roger Johannessen.

Han peker på hvordan næringen tar rundt 30 prosent, altså en tredjedel, av inntektene på hvert salg. Spesielt for de mindre aktørene kan dette være utfordrende, mener Isushi-sjefen.

– De som ikke leverer selv, skal være glad for Wolt og Foodora, men skal de små stedene klare svingningene i markedet, kan ikke leveringstjenestene ta så stor andel av inntektene.


Johannessen mener folk bør vite hva det betyr når man bestiller gjennom leveringstjenester.

– Jeg er ikke ute etter å arrestere noen, vi bruker disse selv og har akseptert hva det koster. Jeg vil egentlig bare at folk kan velge selv, og folk bør få vite at en ganske stor del av pengene forsvinner rett til mellomleddene, og ikke til dem som faktisk har produsert varen.

Myhre i Foodora har forståelse for Johannessens utspill, men viser til hvordan pengene må gå opp i alle ledd.

– Som en plattform står vi i midten av tre parter: de som selger noe, de som leverer noe og de som vil ha det. Vi skal tilfredsstille alle partene økonomisk. At noen av dem tidvis ikke er helt fornøyde, er ikke så unaturlig, svarer hun.

– Nesten alt blir kjeder

En som er bekymret for utviklingen, er Ola H. Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole, som mener mellomledd tar stadig større plass.

– Historien viser at de små aktørene blir presset, og mer går til mellomleddene. En del i førsteleddet blir da døgnfluer, sier Grytten.

Professoren tror utviklingen kan føre til både mindre mangfold og flere store kjeder.

Det blir færre og færre selvstendige aktører, nå er nesten alt en del av en kjede eller franchising. Som liten kan du ikke stå i mot de store.

Foodoras daglige leder stiller seg uforstående til at leveringstjenester vil gjøre det vanskeligere å være en liten restaurant.

– Det er muligens tilfelle i Gryttens teori, men ikke i praksisen til Foodora. Gjennom vår plattform når flere tusen restauranter og butikker ut til langt flere kunder enn de ellers ville gjort. Langt fra alle de er store kjeder, så det stemmer rett og slett ikke, sier Myhre.

Mange kortreiste bestillinger

Gyros House i Hollendergaten var blant Bergens mestselgende Foodora-restauranter i fjor. Innehaver Spartakos Stampolidis bekrefter at leveringstjenestene tar en god del av profitten.

– Jeg kan ikke si nøyaktige tall, men det er en ganske stor sum.

Han påpeker likevel viktigheten take away har hatt under pandemien, som står for om lag halvparten av restaurantens omsetning.

– Mange syns det er enkelt å bestille med app, og selv om det er dyrere med levering, foretrekker de ofte det.

Stampolidis sier bergensere virker å ha blitt mer vant til bekvemmeligheten av å bestille mat fra sofakroken.

– Det har vært en kombinasjon av tjenester som Foodora og Wolt, og at folk ikke vil gå ut i dårlig vær. Vi leverer bestillinger til folk som bor to-tre minutter unna restauranten, forteller han.

– Bergenserne liker kos

Et av stedene som har profitert på den økte etterspørselen, er nyetablerte French Tacos and Burgers Avenue. 90 prosent av deres bestillinger blir levert kundene.

Interessen for bestillingsmat har ikke sunket etter restriksjonene ble opphevet, bekrefter innehaver Abdelhak Haddad.

– Da landet åpnet merket vi at interessen økte, og at folk ville ha noe spesielt i helgen. Det har vært økning i både take away og blant dem som spiser inne.

Han er enig i at mye av inntektene fra take away-salgene forsvinner til mellomleddet.

– Vi merker det godt på hvor mye man får inn. På den ene siden har de jo ansatte som skal ha lønn, forsikring, feriepenger og slikt, i tillegg til arbeidsgiverskatt. Samtidig koster det mye for oss.

Haddad tror bergenske kunder har endret sine vaner etter to år med nedstengning.

– Take away og pandemi var en god kombinasjon. Om vi bare hadde hatt spising her, ville det gått veldig dårlig. Bergenserne liker kos, å sitte hjemme og nyte maten.

Les også

Syndig fransk taco ved bybanesporet