Sammen med resten av avisens medarbeidere var Trygve med på faglig samling i regi av Landslaget for lokalaviser på Flesland torsdag 3. og fredag 4. november, men mandag kom han ikke på jobb. I løpet av helgen hadde Trygve sovnet inn i hjemmet sitt på Grimstadneset.

Trygve kom til Fanaposten først i praksis, i forbindelse med at han tok journalistutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Tidligere hadde Trygve jobbet som tekniker i NRK, blant annet med produksjonen av Linda Eides populære serie «Norsk Attraksjon».

Etter praksisen i Fanaposten fullførte Trygve journalistutdanningen sin, og jobbet litt i Sydvesten i Fyllingsdalen, før han høsten 2019 reiste på tre måneders safari i Afrika sammen med sin gode venn Dan Birger Myksvoll.

«To gode kompiser og en gammel Land Rover er egentlig alt man trenger til en livsdrøm. Det viser seg at en langtidsreise i Afrika er akkurat det en har drømt om.» skrev Trygve i sitt reisebrev til Fanaposten.

Da Trygve kom hjem fra Afrika, var han ledig på markedet, og da Fanaposten hadde ledig jobb som journalist, ble «Tryggen» raskt en del av avisfamilien på Nesttun. Ingen har noen gang vært så stolt av å jobbe i Fanaposten som det Trygve var.

Trygve var en fantastisk flink fotograf, og han hadde ordet i sin makt. Han var perfeksjonist, og ble selv aldri helt fornøyd – selv om vi forsikret han om at det han leverte holdt høyeste kvalitet. Han var selvkritisk nesten til det kjedsommelige.

Sjelden har vi møtt en person som har så stor omtanke for andre, som det Trygve hadde. Han bodde i hytten sin ytterst på Grimstadneset, sammen med omplasseringskatten «Stumpen». Trygve og «Stumpen» var et radarpar.

Selv om han hadde sine ting å stri med, blant annet en vond rygg, hadde han alltid gode ord og et lurt smil på lur til andre. Han gikk heller ikke av veien for å gi noen en god klem, når anledningen bød seg.

Når værgudene serverte fine varme sommerkvelder, inviterte Trygve til grilling ved naustet sitt ved Grimstadfjorden. Med fyr i bålpannen – og Bruce Springsteen på stereoen – var det ekte avslapning og god stemning. På stien ned til naustet hadde Trygve satt opp skilt: «Livsnyting pågår!» Tropenetter blir ikke det samme uten Trygve.

Ofte når vi satt i redaksjonen og jobbet med å ferdigstille neste utgave av Fanaposten, tok vi oss ikke alltid tid til å spise lunsj. Da forsvant Trygve på kjøkkenet, for å komme tilbake med noen biter med hjemmelaget pizza eller lefse med smøreost og røkt laks. «På tide å passe på blodsukkeret, folkens!» På varme sommerdager kunne han gjerne mikse en stor mugge med alkoholfri mojito som vi kunne nyte i fellesskap.

I Fanaposten var Trygve kongen av iskaffe, og han hadde alltid litt på lur. Varm kaffe derimot, overlot han til andre å drikke. Og skulle han ha en varm kaffe, måtte det være en med så store mengder sirup at baristaen knapt trodde sine egne øyne. For Trygve kunne det ikke bli søtt nok.

Han var også kongen av gule lapper. Han brukte så mye gule lapper, at han måtte ha gule lapper for å huske på de gule lappene sine. Men til Trygves forsvar kan vi jo si at han aldri glemte andre.

Trygve var alltid imøtekommende og vennlig, både privat og i jobbsammenheng. Fra tid til annen kommer abonnenter som ikke har fått avisen sin innom redaksjonen, og da gjerne for å gi beskjed om at de ikke er helt tilfreds. Naturlig nok.

Like naturlig tok Trygve dem imot med et smil og stor forståelse. Etter fem minutter med Trygve, kunne vedkommende forlate våre lokaler med et stort smil, avis i et nytt Fanaposten-nett og en Fanaposten-kopp.

Trygve fikk mennesker til å føle seg sett, og han fikk dem til å føle seg vel.

Trygves store glede var i sannhet å glede andre.

At Trygve ikke lenger skal troppe opp på jobb iført sitt store skjerf og lue, med iskaffen i hånden og det store smilet i skjegget sitt, er vanskelig å forstå.

Fine, gode, snille og rare Trygve.

Takk for at vi fikk være dine kolleger og venner.

Vi savner deg allerede.

Vi sender våre varmeste tanker til Trygves nærmeste som har det tyngst akkurat nå. Spesielt til nevøene Karl Andreas og Tobias som Trygve var så glad i og snakket så mye om.

Vi lyser fred over Trygves minne.