Takk for nå, LAN!

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Så var det altså slutt. Lars Arne Nilsen har ledet Brann for siste gang.

Jeg var positiv til strilen som Brann-trener frem til ut på høsten i fjor. Den middelmådige perioden hadde ennå bare vart et drøyt år. De gode tidene var fremdeles ikke så lenge siden:

Han tok over Brann da Rikard Norling fikk sparken etter 1-4 tapet i Levanger 26. mai 2015. Da lå Brann på niende plass i 1.divisjon. Ti kamper var spilt. Tyve gjenstod. Det var syv poeng opp til Hødd på direkte opprykk. Vi var forberedt på at vi i beste fall ville få opprykkskvalik.

Men Nilsen viste seg å være rett man på rett plass. For å gjøre en lang historie kort: Vi fikk elleve seire, seks uavgjorte og tre tap resten av sesongen og rykket som kjent direkte opp. To av tapene kom etter at vi allerede var klare for opprykk.

Men oppturen var ikke over: Året etter tok vi sølv! Vi klatret altså direkte fra 18. plass i seriesystemet det ene året til andreplass året etter. 16 plasser opp på ett år! Ingen hadde tatt et så stort steg på ett år siden vi selv klarte det i 1961/62. (Men det skal riktignok sies at det ikke var mulig å gå så mange plasser opp i årene 1963-2008)

Eller for å dra det enda litt lenger: Vi var nummer 25 i seriesystemet da han tok over en tredel ut i 2015-sesongen. Et og et halvt år senere var vi som sagt nest best. En bragd!

I 2017 gikk det ikke like bra. Da ble det femteplass, men de fleste så på dette som en «korreksjon» etter den oppsiktsvekkende prestasjonen året før.

I 2018 overrasket vi stort på vårsesongen og fikk for første gang i Brann-historien syv seire på rad på øverste nivå. Etter fjorten runder var det syv poeng ned til Rosenborg på andre. Vi var ubeseiret.

Men så raknet det. Det begynte med 0-4 hjemme for Molde i 15. runde. Og etter det fant vi aldri oss selv igjen. Vi endte på tredjeplass etter å ha vært kun det femte beste laget over de siste 16 rundene. For såvidt greit nok med bronse, da vi kun ble slått av ressurssterke Rosenborg og Molde. Men skuffende var det selvsagt etter å ha ledet så suverent langt inn i sesongen. Likevel skal det sies at årene 2016-2018 er den beste treårsperioden i poengsnitt vi har hatt på øverste nivå noen gang. (Omregnet til tre poeng for seier alle år, selvsagt!)

I 2019 fortsatte motgangen fra høstsesongen året før. Jeg forsvarte strilen lenge, men sesongen ble bare verre og verre. De to siste rundene endte med 0-6 borte for nedrykkstruede Godset og 1-5 hjemme for Viking. Høstsesongen i fjor var vi bare det 11. beste laget og endte på niende totalt. Etter den forferdelig svake høsten hadde jeg endret mening om LAN. Når vesentlige deler av spillergruppen heller ikke ville ha ham - og publikum i Bergen tydelig var misfornøyde med både resultater og underholdning, følte også jeg det var på tide med et bytte.

Det byttet kom ikke. LAN fikk tryglet seg til en ny sjanse. Han mente han visste hva som var galt, så nå skulle det bli andre boller. Men i 2020 var bollene de samme. Ingenting ble bedre. Verken resultater eller spill. Det hadde nå vært middelmådige resultater og spill i over to år. Hele seks klubber, deriblant mindre klubber som Kristiansund, Haugesund, Odd og Glimt hadde alle tatt flere poeng enn Brann siden den nevnte kollapsen for Molde for 25 måneder siden.

Etter tapet mot Vålerengen på Stadion lørdag, lå vi på åttende. Seks poeng til kvalik, syv poeng til medalje, tretten poeng til sølv og vanvittige 19 poeng til Glimt! Og ennå hadde vi ikke spilt i Molde. Over de ti siste kampene hadde vi bare tatt ni poeng, noe som tilsvarer en 12. plass for den perioden. Noe måtte gjøres.

I tillegg har treneren for tidenes kanskje mest sensasjonelle cuptittel, med det svake 1.divisjonslaget Hødd i 2012, floppet totalt i alt av utslagsturneringer med Brann. Riktignok ble vi utslått med hodet hevet da vi som 1. divisjonslag røk for eliteserielaget Sarpsborg på straffer vel en måned etter han tok over for Norling.

Men i 2016 røk vi for første gang siden 1939 ut i cupens første runde - for Førde som rykket ned med et brak fra 2.divisjon samme år. I 2017 røk vi for 1.divisjonslaget Mjøndalen i 4. runde. I 2018 forsvant vi ut med hele 1-4 for det svake eliteserielaget Lillestrøm, og i 2019 gikk vi på utrolige 0-4 for Ranheim som endte sist i serien senere samme år. Rett og slett en håpløs cupinnsats under LAN!

I europacupene har vi også dummet oss ut begge gangene vi har deltatt under LAN. I 2017 røk vi ut for det ukjente slovakiske laget Ruzomberok, til alt overmål etter å ha vunnet borte i første oppgjør. Og i 2019 var det på hodet ut for irske Shamrock Rovers. Pinlig!

De seks siste av de syv utslagsturnerningene vi deltok i under strilen, var med andre ord rett og slett fiasko!

3. august 2020: LAN hadde fått bygge stallen, han hadde hatt mer penger til rådighet enn de fleste andre trenere i Norge og han hadde vært her i fem år og to måneder. Men når de siste drøye to år var middelmådige og til dels direkte svake - uten synlig fremgang verken i resultater eller spill, så var det på tide å se om ikke en annen kunne gjøre jobben bedre og løse de utfordringene LAN ikke fant ut av.

For før eller siden kommer man til det punktet der man må se om man ikke skal prøve noe annet enn det som åpenbart ikke funker. Man kan ikke bare la det skure og gå i det uendelige. Man må huske at det ikke bare er resultatene som er skuffende, men også spillet. Det bergenske publikum har etterlyst et mer offensivt orientert Brann-lag. Et som forsøker helhjertet å gå for mål - også når vi allerede leder.

Og det er gjerne dette som er det aller største problemet. Offensiv fotball er kanskje ikke «helt LAN». Og han har da heller ikke på to år funnet noe mottrekk mot at «alle» trenere i Eliteserien vet hvordan de skal stoppe oss. Vi er jo fryktelige svake mot etablert forsvar, og vi har heller ikke vært flinke til å utnytte kontringsmulighetene når de har dukket opp - noe vi selvsagt burde være når vi er dårlig mot etablert. Og hvordan skal man da score?

Nei, nå var det som sagt tid for et bytte. Man trenger av og til en restart. En restart med nye folk med andre tanker og andre idéer. Og denne gang var det treneren sin tur til å bli byttet ut. Men siden byttet kom nå og ikke i desember i fjor som det først lå an til, gjør det at vi nå har ganske dårlig tid på å finne en ny løsning og å få "satt" noe nytt.

Noen garanti for at nestemann gir oss suksess, har man ikke. Uansett hvor merittert vedkommende er. Det så vi med Rikard Norling. Men vi forsøker i hvert fall! Og jeg håper vi finner en erfaren trener som har en offensiv tankegang både når det gjelder spillestil og ambisjoner.

Til slutt vil jeg skryte litt av mennesket Lars Arne Nilsen: Da jeg lå ganske hardt skadet på Haukeland etter en arbeidsulykke i 2018, fikk jeg en overraskende SMS fra Nilsen. Jeg kjenner ham ikke personlig, men i den SMS’en spurte han om jeg ville ha besøk på sykehuset. Han skulle nemlig besøke faren som lå der, og tenkte han kunne stikke innom meg også. Jeg var ganske sliten og orket ikke besøk, så jeg takket høflig nei. Men det var en fin gest!

Takk for nå, LAN! Takk for innsatsen! Takk for de gode prestasjonene frem til 2018! Og lykke til videre!

(Fortsetter under bildet)

En veldig skuffet Lars Arne Nilsen tusler ut av Stadion for siste gang som Brann-trener.

En veldig skuffet Lars Arne Nilsen tusler ut av Stadion for siste gang som Brann-trener. Foto:

*

LAN-statistikk:

LAN sesong for sesong i serien:


K

S

U

T

Mål

Bakl

+/-

Po

1. div. 2015

20

11

6

3

33

22

+11

39

Elite 2016

30

16

6

8

42

27

+15

54

Elite 2017

30

13

8

9

51

36

+15

47

Elite 2018

30

17

7

6

45

31

+14

58

Elite 2019

30

10

10

10

32

37

−5

40

Elite 2020

12

4

3

5

16

19

−3

15


Sesong for sesong i eliteserien:


Nummer i perioden

Mål pr kamp

Bakl. pr kamp

Poeng pr kamp

2016

Nr. 2

1,40

0,90

1,80

2017

Nr. 5

1,70

1,20

1,57

2018

Nr. 3

1,50

1,03

1,93

2019

Nr. 9

1,07

1,23

1,33

2020

Nr. 8

1,33

1,58

1,25

Halvsesong for halvsesong i eliteserien:

(Naturlig nok bare 12 kamper i 2020)


Nummer i perioden

Mål pr kamp

Bakl. pr kamp

Poeng pr kamp

Vår 2016

Nr. 4

1,00

0,80

1,73

Høst 2016

Nr. 3

1,80

1,00

1,87

Vår 2017

Nr. 2

2,00

0,73

1,80

Høst 2017

Nr. 7

1,40

1,67

1,33

Vår 2018

Nr. 1

1,40

0,60

2,27

Høst 2018

Nr. 5

1,60

1,47

1,60

Vår 2019

Nr. 6

1,13

1,00

1,53

Høst 2019

Nr. 11

1,00

1,47

1,13

Vår 2020

Nr 8

1,33

1,58

1,25

I Eliteserien ble fasiten for 132 kamper; 60 seire, 34 uavgjorte og 38 tap. 186-150 i målforskjell. 214 poeng. Kun RBK (264 poeng) og Molde (254 poeng) var bedre enn oss i LANs eliteserieperiode. Bak oss var Odd nærmest med 214 poeng.

Verre var det med utviklingen: Ser man 2019 og 2020 isolert, har vi bare vært det 10. beste laget over 42 kamper. Vi har tatt 55 poeng på disse, slått av Molde (96), Glimt (88), Odd (74), Rosenborg (70), Kristiansund (59), Viking (58), Stabæk (57), Vålerengen (56) og Haugesund (55, men åtte mål bedre målforskjell).


Cupen under Nilsen:

Motstand

Avansement

Utslått


Mål

Bakl.

Elite

0

3


1

8

1.div.

2

1


6

3

2.div.

2

1


4

0

3.div.

3

0


7

0

4.div.

3

0


19

2

Totalt 10 avansement, 5 utslått, 37-13 i målforskjell.

Vi har rett og slett vært elendige mot eliteserielag i cupen! 0 avansement på tre forsøk; 1-8 målforskjell…

Mot to øverste divisjoner: 2 avansement, 4 utslått, 7-11 i målforskjell.

Mot tre øverste divisjoner: 4 avansement, 5 utslått, 11-11 i målforskjell.

Hvor langt nådde vi? 2015: 4. runde. 2016: 1. runde. 2017: 4. runde. 2018: 4. runde. 2019: 4. runde.


Europacup:

0 avansement, 2 utslått. 1 seier, 1 uavgjort, 2 tap. 4-6 i målforskjell.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken