Gå til sidens hovedinnhold

Taktiske velgere kan gi rødgrønn brakseier

Den kalkulerende Høyre-velgeren kan gi Jonas Gahr Støre et valgskred til høsten

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gjentatte målinger av det politiske landskapet gir liten grunn til å tro på fire nye år for Solberg-regjeringen. Selv om Høyre sine velgere holder stand, er det liten hjelp så lenge Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti strever med slitasje i alle ledd.

Høyres håp er at Arbeiderpartiet fortsetter og forsterker den negative trenden de har vært inne i de siste årene. Men målingene de siste månedene kan tyde på at det håpet svinner. Det begynner å bli en stund siden gallupene målte Ap under 20 prosent. I takt med «gode» målinger, for Aps oppslutning er milevidt fra det de en gang var, stiger selvtilliten i det som fremdeles er et selvsagt styringsparti.

Det mest sannsynlige utfallet av høstens stortingsvalg er en rødgrønn flertallsregjering, med utgangspunkt i Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Miljøpartiet De Grønne er joker. Men hvilken politikk den rødgrønne siden vil vektlegge tyngst avgjøres av kjøttvekten: antall stemmer.

Ap har gått svært langt i å garantere for skattenivået med en moderat økning. Slike garantier har Ap aldri brutt, så de har litt verdi. Sp på sin side er mer moderat, mens SV ikke overraskende er for en betydelig skatteskjerpelse. Som helt spesifikt skal ramme dem med de høyeste inntektene. Dette skremmer selvsagt høyres kjernevelgere, enten de er redd for egen lommebok eller for formuene til bedriftseierne.

Men høyrefolk er også svært negativ til Sp. Ingen skremmer Oslo vest mer enn Trygve Slagsvold Vedum. Tanken på en norsk versjon av britenes Brexit er knapt til å holde ut for store deler av velgermassen som i de to siste valgene har sikret Solberg-regjeringen valg.

Hva skal da høyrevelgerne gå for? Det opplagte alternativet kan fort bli taktisk stemmegivning på Arbeiderpartiet. Sett fra høyresiden representerer uansett Ap det mildeste av tre onder. Blir Ap det dominerende partiet vil SV og SP ikke få gjennomslag for politikk som går stikk i strid med høyrevelgeren sine interesser.

Situasjonen er ikke ulik høyrefolks taktiske stemmegivning på Venstre i de to siste stortingsvalgene. Bak lå en kjølig og kalkulert vurdering: Uten Venstre over sperregrensen ville det være umulig å stable på beina et stortingsflertall for Solbergs regjeringsprosjekt. Ved høstens valg er regnestykket mye mer komplisert: Venstre er slitt i stykker, KrF er rett ved sperregrensen, men vil verken ha flere skattekutt eller samarbeide mer med FrP.

Dessuten er Erna Solberg tydelig sliten. To perioder og åtte år tar på. Viljen til å lede og stå i front ebber sakte ut, og pandemien hjelper ikke. Ingen skal tvile på at regjeringen vil stå på til siste stemme i valgkampen. Men for hver dag som går uten at det finnes et troverdig velgergrunnlag, så vil mange høyrevelgere finne frem den politiske kalkulatoren. I ren egeninteresse er disse velgerne bedre tjent med å bruke stemmen på Ap som kan få makt, enn på Høyre uten reelle muligheter til flertall med noen på borgerlig side.

Bli derfor ikke overrasket dersom Ap gjør kraftige fremstøt på meningsmålingene gjennom og etter sommeren, på bekostning av Høyre. Likevel: Det er fremdeles mulig for rødgrønn side generelt, og Jonas Gahr Støre spesielt, å kløne det til.

Det skjedde i 2017. I en TV2-debatt fra Arendalsuken sa han «Nå synes jeg den avtroppende statsministeren skal lytte på den påtroppende» til Erna Solberg. Han tok seieren for gitt, satt nesen i sky og tok målingene som nok et bevis på at han er den vinneren han ble født som. Forspranget hans forsvant som dugg for solen. Ingen vil ha slike ledere, heller ikke høyrefolk som hele tiden kalkulerer egennytte når stemmen skal falle.