Teaterfestival for de yngste

LEK: Danser Matilde Dresner leker med publikum etter barneforestillingen "Mig Dig Os" på Logen Teater i går. F.v. Joel Bjelke Bernsen (2) og storesøster Olivia (3) er fascinert. FOTO: VIDAR LANGELAND.

LEK: Danser Matilde Dresner leker med publikum etter barneforestillingen "Mig Dig Os" på Logen Teater i går. F.v. Joel Bjelke Bernsen (2) og storesøster Olivia (3) er fascinert. FOTO: VIDAR LANGELAND.

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Scenekunst for barn er dødsens viktig.

DEL

– Oi! Hæhæhæ!

Et titalls barn med gule refleksvester sitter med beina i kors i hvite strandstoler. Èn peker, èn ler rått, og en annen bæljer høylytt.

På et blått teppe mellom dem leker to dansere med lyskilder. Når teaterfestivalen «Mini midi maxi» gjør sitt inntog på Logen Teater, senkes gjennomsnittsalderen drastisk.

FOR SJETTE GANG
– Vi har noe teater for barn i Bergen, men vi ønsker å dra nye impulser til byen, og vise kvalitetsteater for barn og voksne, forteller festivalkoordinator Camilla Svingen.

I år er sjette gang Vestlandske Teatersenter arranger barne- og ungdomsfestivalen. Den har gått fra onsdag til lørdag, på flere av byens scener, som DNS, Verftet og Logen Teater.

Festivalen vil vise teaterforestillinger fra inn- og utland, til et publikum som strekker seg til de aller yngste.

– Babyforestillingene er de som har vært mest populære, forteller Svingen.

Danseforestillingen «Mig Dig Os» på Logen Teater torsdag formiddag var i alle fall full. Både barnehager og familier hadde trillet, båret og leiet sine toddlere dit, for å se Matilde Dresner og Ole Birger Hansen fra den danske dansegruppen «Åben Dans-Musicon».

SKUMMELT
Når musikken klinger i gang, blir de unge teaterentusiastene straks stille. Med åpne munner og hendene rundt tærne sitter de med blikket festet på danserne.

– Jeg er jedd, forteller Joel Bjelke Bernsen (2) sin mor, Anette Sofie Bernsen, når lysene dempes. Storesøster Olivia (3) er mer dreven, og blir fascinert fra første stund.

Men etter en halvtime, når barna har sett danserne leke med scenekonstruksjonene, bevege seg til musikken, og utforske romfølelsen, synes ikke Joel det var så skummelt likevel.

– Er det min tur snart, spør han, mens han stamper inn på scenen.

Og når forestillingen er slutt får barna prøve. Flere titalls par barneføtter sprinter rundt. Hopper etter lekene som dingler over dem, og jakter på lyskildene.

IMPULSER
Camilla Svingen mener det er viktig at barna får komme på scenen etter applausen.

– Det ufarliggjør teateret litt for de som synes det er skummelt, og bidrar til å gi dem nye impulser, sier Svingen.

«Scenekunst for barn og unge er dødsens viktig i et samfunn der underholdning, reklame og plastikkdebatt råder grunnen», står det innledningsvis i festivalprogrammet.

– Men får en tre-åring med seg så mye av en forestilling?

– Selv om de kanskje ikke forstår alt får de nye impulser, som kan spille inn resten av dagen. De lar seg fascinere, og tar det med seg, mener Svingen. Danser Ole Birger Hansen er enig.

– Vi har barn selv, som vi har fått inspirasjon til forestillingen fra. Moderne scenekunst kan passe veldig bra for de små, fordi de allerede oppfatter det de ser mer abstrakt enn oss.

– De skaper bilder av lydene, lysene og bevegelsene vi gjør, mener den danske danseren, som innrømmer at det kan være vanskelig å konsentrere seg når publikum griner høylytt.

LEK
Olivia og Joel har ikke tid til å stoppe opp. Kjenne på, jakte på og hoppe. Alt må gjøres før de kan bli med mamma Anette og gå.

– Det var gøy, mumler Olivia, med oppmerksomheten rettet mot en urolignede opphenging.

– Vi pleier å gå på festivalen. Det er et veldig bra tiltak, sier mamma Anette, som selv er dramalærer på NLA.

– Nå blir det spennende å se hvordan de danser når vi kommer hjem, sier hun, før hun får dratt med seg sine to motvillige små.

Artikkeltags