Kjære barnehageansatte, pedagoger, faglærte og assistenter. Jeg ser dere. Jeg ser at dere er slitne. Jeg ser at dere jobber på, fremdeles, et år etter Norge innførte de mest inngripende tiltakene i fredstid. Jeg ser at det veksler mellom grønt, gult og rødt. Noen ganger føles det som om det forandrer seg fra en dag til den neste. Jeg vet at dere må holde tritt med stadig nye beskjeder og retningslinjer. Jeg ser dere.

Jeg ser at når barna våre skal skånes for mer nedstenging og inngripende tiltak, så går det ut over dere. Jeg ser at mindre grupper er bra for barna våre. Jeg ser også at når åpningstidene skal være like lange og barnegruppene ikke kan blandes blir det et slit for dere å få dekket bemanning nok til alle gruppene.

Jeg ser at når jeg henter barnet mitt er hun plastret på et kne. Jeg vet at det plasteret også har kommet med trøst, et trygt fang, tårer og snørr. Tårer og snørr som ingen helt sikkert kan vite om bærer smitte. Jeg ser dere.

Jeg ser at dere kalles for superhelter, og jeg er så enig. Men jeg vet at en superhelt-tittel fra takknemlige foreldre og barn ikke beskytter mot virus og pandemi. Det er ingen plass å krysse av for om man er superhelt når man skal søke om boliglån. Jeg ser dere.

Jeg ser at dere står støtt og holder dere rolig. Når fortvilte foreldre kom tidlig for å hente i barnehagen den marsdagen i 2020 og lurte på hva som skjedde svarte dere så godt dere kunne. Jeg har forstått i ettertid at dere visste like lite som oss andre.

Les også

Et varsku fra en sliten barnehagelærer

Jeg vet at mangelen på informasjon og en skikkelig smitteveileder gjør dere usikre. Usikre og utsatt. Jeg ser at dere prøver så godt dere kan, men jeg vet også nok om hygiene og smitte til å vite at å holde en lekeplass for barn helt trygg for smitte er tilnærmet umulig. Jeg ser dere.

Vi sykepleiere har med resten av de ansatte i helsevesenet fått kallenavnet «frontlinjen», og vi er i skuddlinjen når noen er syke. I hverdagen er det blant annet dere ansatte i landets barnehager som står i frontlinjen. Hvis ikke dere hadde gått på jobb hadde det betydd at de med «samfunnskritiske» yrker måtte hatt med seg barna sine på jobb, likevel ble ikke dere regnet med når det ble skrevet lister over hvem vi i samfunnet ikke klarte oss uten.

Les også

Engler på jord finnes

Vi er så heldige at vi får ha datteren vår i en fantastisk barnehage, med engasjerte voksne. I løpet av vårmånedene 2020 kom det karsefrø-kit levert på døren. Vi ble jevnlig oppringt av ansatte i barnehagen som lurte på hvordan det gikk. Vi fikk tips og inspirasjon til hva vi kunne finne på for å utfordre barna våre hver dag via app. Det ble lagt ut digitale samlingsstunder, ansatte i barnehagen stilte opp i den lokale 17. mai paraden og det var minst ett bursdagsbarn som fikk besøk hjemme med sang og flagg på trygg avstand. Det ble bevist for alle at dette er riktige folk, på riktig plass.

De imponerte meg stort våren 2020, og det har de fortsatt med. Hver eneste dag knytter de omsorg, pedagogikk og lek mesterlig sammen. De gjør sitt ytterste for at hvert barn skal bli sett som det unike lille vesenet de er.

Læringsverkstedet Valen på Sotra har en helt fantastisk kultur blant sine ansatte. Vi er så heldige som får lov til å la de ta seg av barnet vårt, både under pandemi og i den vanlige hverdagen. De lærer henne om at det er viktig å ta vare på naturen vår, andre land og kulturer, tall og regning, ord og rim, former og farger og ikke minst samspill med andre barn og voksne.

Les også

Lærerne er slitne – trykk på bremsen

Omsorgen deres lyser gjennom alt de gjør, og jeg som mamma går fra barnehagen hver dag med følelsen av at mitt barn er det viktigste barnet i den barnehagen.

Det dere barnehageansatte driver med er en kunst og et fag. Nå er det på tide at fagre ord, superhelt-titler og hyllest gjøres om til hard valuta i form av mer lønn, bemanningsnorm hele åpningstiden, en skikkelig smitteveileder og prioritet i vaksinekøen for dem som ønsker det.