Gå til sidens hovedinnhold

To år uten å kunne klemme familien var altfor lenge

Det var trist å måtte feire ulike høytider via FaceTime, og enda tyngre var det å trøste de kjære gjennom Messenger.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forrige uke var det min tur til å se mine foreldre for første gang siden koronapandemien kom. Da Norge endret restriksjoner for fullvaksinerte fra Polen og andre land, begynte jeg å juble av glede. Etter to lange år med daglige FaceTime-, Messenger- eller telefonsamtaler, kunne vi endelig være sammen igjen.

Jeg flyttet fra Polen til Norge for 13 år siden, og bor sammen med min lille familie på tre. Vanligvis pleier vi å reise til Polen ofte, og vi får like ofte besøk fra landet. Båndet mellom meg og mine foreldre er veldig sterkt, derfor var det tungt å kun møte dem digitalt.

Jeg må være ærlig og innrømme at det føltes veldig uvirkelig da Norge stengte grensene. Man ser jo at slike ting skjer på tv, men tenker at dette skjer jo ikke i Norge. Denne gangen var det dessverre annerledes.

Det var tungt å få beskjeden om at fra nå av må vi leve i vår egen boble. Stressnivået begynte å stige og jeg var bekymret for min lille familie her, og de som var i Polen. Tanken på at jeg ikke kunne stille opp for dem når de trengte meg eller omvendt, var den verste. Det var trist å måtte feire ulike høytider via FaceTime, og enda tyngre var det å trøste våre kjære gjennom Messenger. To år uten å kunne klemme mamma eller pappa var altfor lenge.

For ett år siden fikk vi mulighet til å reise til Polen. Smittenivået var lavt, men vår usikkerhet og vilje til å beskyte barnet vårt, som er i risikogruppen, var større. Vi lot derfor være å reise. Alt dette gjorde det vanskeligere å besøke hverandre gjennom hele perioden.

Da vaksinen kom, var mamma og pappa bestemte på å ta den. De har vært fullvaksinerte siden februar og mai, og for dem er reising mellom landene mye enklere og tryggere enn for oss. Jeg venter fortsatt på min første dose.

Etter noen dager med mamma og pappa her, kan jeg si at det føles godt å ha de så nært. Det er fantastisk å se fireåringen vår som hopper av glede hver gang han ser sine besteforeldre. Det er kjekt å snakke med dem ansikt til ansikt, le sammen og støtte hverandre her og nå. Vi nyter tiden sammen.

Jeg håper virkelig at pandemien snart kommer til å ta slutt, slik alle kan få treffe sine kjære. Det er godt å få klemme de nærmeste igjen!

Les også

Forbi bristepunktet

Les også

Min datter kjenner ikke sin egen familie

Kommentarer til denne saken