Gå til sidens hovedinnhold

Togdørene lukket seg foran mormoren. Alene igjen på Arna stasjon sto livredde Nataniel (7).

– Ansiktsuttrykket og redselen på den gutten kommer til å ligge på netthinnen min så lenge jeg lever, sier Eva Nottveit.

For abonnenter

Mandag ettermiddag ankom Eva og barnebarnet Nataniel (7) med toget til Arna stasjon, etter en koselig hyttetur i Myrkdalen.

– Han gikk først ut. Jeg kom etter, med hendene fulle av akebrett, ski, koffert og bag. Idet jeg skulle gå av, smatt en mann inn på toget. Da han var kommet om bord, lukket dørene seg kjapt, forteller Eva Nottveit til BA.

– Jeg prøvde å trykke på døråpneren. Det samme gjorde noen voksne på utsiden, som så hva som skjedde. Til ingen nytte.

Løp gråtende etter toget

Toget begynte å rulle. Gjennom vinduet så den maktesløse bestemoren en redd syvåring stå igjen på perrongen.

– Han sprang etter toget mens han hylte og gråt. Jeg så at to menn holdt ham igjen. Jeg trykket på alarmen i toget. Så forsvant vi inn i tunnelen.

Uten signal i tunnelen fikk Eva ikke tak i sin datter, Tatjana Karlsen Lavik, som skulle hente dem i Arna.

– Jeg var veldig oppkavet da konduktøren kom. Jeg krevde at de fikk meg tilbake til Arna umiddelbart, for det sto et barn alene igjen der. Da holdt de igjen toget som skulle gå motsatt vei, og jeg kom meg tilbake, forteller Eva.


Så sønnen forlatt

Tatjana ventet på moren og sønnen på busstoppet utenfor Arna stasjon, der de skulle møtes. På et innfall forlot hun bilen for å hjelpe til med bagasjen. Det skulle vise seg å være et lykkelig valg.

– På perrongen sto gutten min og hylte, mens to menn prøvde å roe ham ned. Da han så meg løp han bort og hylgren i armene mine, forteller hun.

Nataniel var fra før av skeptisk til å ta tog.

– «Jeg sa jo det, jeg sa jo det», hulket han. Han ville hjem til Åsane så fort som mulig, men vi måtte jo vente på mormoren.

– Traumatisk opplevelse

Eva og Tatjana tror at det er lenge til Nataniel våger å ta toget igjen.

– Dette var en forferdelig traumatisk opplevelse for ham. Det var utrolig flaks at moren var i nærheten, sier Eva.

– Gutten fikk seg en skikkelig støkk. Det går fint med ham nå, men han snakker fremdeles om at han aldri mer skal ta tog, tilføyer Tatjana.

– Hva hvis han hadde falt?

De er forferdet over hendelsen, og setter spørsmålstegn ved at slikt kan skje.

– Som mor blir jeg fortvilet. Ungene skal være trygge når de reiser med toget. Hva hvis det var han som sto igjen på innsiden? Eller hva hvis ikke noen hadde stoppet ham, og han hadde falt mens han løp etter toget? poengterer Tatjana.

– Konduktøren forklarte at toget var forsinket, og at de derfor hadde hastet litt på Arna. Men de må jo passe på at folk kommer seg av, fortviler Eva.

Bestemoren sendte en beskrivelse av situasjonen til Vy på Facebook hvor hun fastslår at «dette er overhodet ikke greit». I sitt svar beklager Vy hendelsen, og lover å undersøke hva som har skjedd.

– Beklagelsen var ikke mye verdt. Jeg ønsker at dette skal bli kjent, slik at Vy virkelig må ta det til seg. For slikt skal virkelig aldri skje, sier Eva.

– Prosedyren var riktig

Kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby i Vy kan ikke se at de gjorde noe galt i episoden som oppsto i Arna.

– Dette er slik som av og til skjer. Vi har ikke folk ved alle dører, men har konduktører ser langs togsiden etter bevegelse i døråpningene før de signaliserer for avgang. De har tydeligvis ikke sett bevegelse her, sier Lundeby, og legger til:

– Prosedyren var riktig, men resultatet ble feil.

Lundeby understreker at han skjønner veldig godt at det var en stressende situasjon for både Nataniel og Eva.

– Vi er lei oss for at de har fått denne opplevelsen, men håper at de får ristet episoden av seg. De er hjertelig velkommen tilbake ved en senere anledning.