Gå til sidens hovedinnhold

Toppspilleren med hjertet i bredden

Perry Fedje var toppspilleren som aldri glemte hvor han kom fra. Det fikk lokalfotballen glede av.

Minneord

Perry Atle Fedje er død, 68 år gammel. Mine tanker går til familien i denne vanskelige tiden. Han gikk bort etter en del års alvorlig sykdom, som ikke slapp taket. Perry, som spilte 20 kamper på Branns A-lag, satte store spor etter seg i breddefotballen i byen vår. Vi som møtte ham i livet vil ikke glemme det gode lune smilet og den store kjærligheten til fotballen på mange plan.

Første gang jeg hørte navnet hans var da guttelaget i Djerv kjempet mot Minde om opprykk fra 2. divisjon sent på 1960-tallet. Hvis vi klarte å nøytralisere Perry var det meste gjort, var visdommen den gang da. Resultatet er gått helt i glemmeboken, men ikke minnet om en meget talentfull spiller som plaget livet av de forsvarsspillerne han møtte. Han braste inn på juniorlaget til Brann der han ble goalgetteren. De fleste banene han spilte på som junior ble beæret av en venstrefot av en annen verden. Min bror, den gode midtstopperen Erik, var ganske irritert på Perry og hans temperamentsfulle spillestil den gang. Jeg fortalte det til Perry på gamle dager, som like godt ble venn med broderen på Facebook! Typisk Perry.

Perry spilte på A-laget til Brann i tre sesonger uten det helt store gjennombruddet. Likevel ble Brann en av hans store opplevelser og kjærlighet. Diskusjoner med Perry om Brann var alltid preget av ekte og varme følelser for klubben på Kniksens plass. Perry spilte i cupen i 1972 da Brann ble norgesmester. Han manglet visst noen minutter eller en eller to kamper for å få tittelen, men det tok ikke nattesøvnen fra ham. Perry var norgesmester like god som de andre på laget i hans og vår verden.

Han sluttet i 1973 i Brann da han reiste til San Francisco for å studere og spille fotball. Det var en annen av de største opplevelsene i livet hans. Ansiktet hans lyste opp da han gikk inn i den californiske minneboken. Oppholdet der preget ham for resten av livet på en positiv måte.

Det eneste som skuffet ham litt i Brann var at han ikke fikk sjansen da han kom tilbake fra USA. Så ble det andre ting i livet som var viktigere. Han stiftet familie sammen med Elle. De fikk fire barn sammen. Perry begynte i arbeidslivet, som til slutt ble en karriere innen eiendom. Perry hadde sitt eget foretak, Paradis Eiendomsmegling, som hadde mange oppdrag i bransjen.

Han gikk tilbake til moderklubben Minde, der han til slutt ble æresmedlem. I lange tider var han nok forgrunnsfiguren i klubben på sin lune, kompetente og inkluderende måte. Han hadde en helt annen fotballfaglig bakgrunn enn de andre i klubben, men han turnerte det på en flott måte. Det er mange i Minde som sørger i disse dager. Alle barnene hans spilte i klubben: Jan Petter ble dommer i tillegg, Espen den beste spilleren, Beate som trener og spiller, og Thomas på sin egen måte.

I mange år var Perry tilsluttet Hordaland Fotballkrets på trenersiden. Det er mange i fylket vårt som møtte Perry der, og ble inspirert i sine trenerkarrierer. Perry glemte til tross for sin toppfotballbakgrunn aldri hvor han kom fra – Minde og breddefotballen. Han etterlot seg et stort savn og hull i kretsen da han måtte fratre sitt virke der.

Jeg møtte Perry igjen i 2003 da han ble assistenttrener i Varegg sammen med Morten Kalvenes. Vi hadde våre diskusjoner, men som et gammelt rockeord sier: «We had our ups and downs, but we are still playing together.» Jeg vil tro at Morten lærte en del av Perry som han tok med seg videre i sin trenerkarriere. Ikke minst hans dype kjærlighet til fotballen og hans medmenneskelighet.

Perry ble alvorlig syk i 2014, men vi holdt kontakten. De felles opplevelsene med alvorlig sykdom var med å gi et dypere vennskap. For min egen del vil jeg aldri glemme den siste lunsjen, i januar, sammen med Perry og Morten. Den varte i hele åtte timer. Vi drøste om alt og alle i bergensfotballen uten plan eller mål og mening. Det var den siste gangen vi fikk oppleve Perry på fullt turtall. Vi håpet at han skulle få mer tid, men slik gikk det dessverre ikke.

Vi er mange som sørger over at Perry er gått bort. Tankene mine går først og fremst til Elle og de fire barnene deres.

Jeg lyser fred over Perry Atle Fedjes minne.