Gå til sidens hovedinnhold

Trampoline, bønder, Ulriksbanen og kvinnesak er blant dagens summetone-tema

For abonnenter

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Finnes det egentlig norske bønder?

– Vi blir ofte minnet på at vi må kjøpe norske grønnsaker og norsk kjøtt, og at det er viktig å opprettholde norsk landbruk med tanke på forsyningssikkerheten. Dette har vært den rådende politikken i Norge i etterkrigstiden.

I butikkene er det enkelte kjøttvarer som er merket med at kjøttet er importert fordi det er råvaremangel i Norge. I avisene kan vi lese om at det er usikkert om grønnsaker blir sådd og høstet. Bakgrunnen er visst restriksjoner i arbeidsinnvandringen på grunn av smittesituasjonen, slik at de som skal arbeide på jordene ikke får reise frem og tilbake for å besøke hjemlandet.

Er det slik at nordmenn nå i all hovedsak er gårdseiere, mens de egentlige bøndene er utenlandske? De store subsidiene til landbruket skal jo gi forsyningssikkerhet, men hva hjelper det når bøndene er utenlandske og ikke kommer på grunn av karantene?

BA-leser

Trampoliner

– Jeg synes ikke trampoliner hører hjemme i et nabolag der folk skal bo. Det er ikke hoppingen som er problemet, men den fryktelige skrikingen. Jeg elsker barn, men kan ikke forstå hvorfor barn i dag skriker så forferdelig. Er det noe de lærer i barnehagen? Må de skrike for å oppnå kontakt? Det er intense lyder av skape stemmer. To barn kan høres ut som ti. Trampoliner må ikke settes opp i nabolag hvor mange vil ha fred og ro. Barnehagene står jo tomme om kveldene. Kan ikke barna leke der?

BA-leser

Nynorsk

– I BA 20.4. hadde Odd Inge Matre et innlegg med tittel Nynorsk er ikke tull. I innlegget sier Matre: «Det er vel ingen som tvingar nokon til å bruke nynorsk?»

Uttalelsen tyder på at Matre ikke kjenner til dagens språksituasjon – ei heller aktuelle språkkonflikter.

Matre trenger ikke gå lenger enn til Sotra. Skogsvåg skole er en nynorskskole. Der har foreldrene krevet bokmål, hvilket de har full rett til i henhold til Opplæringsloven. Skolen og Øygarden kommune har trenert foreldrenes ønske i to år. Kommunens representant har til og med uttalt at «Dette skal vi klare å trenere».

Det er nok mange som må benytte en målform de ikke ønsker. Det kommer klart frem på skolestatistikken, hvor det er ca. 12 % nynorsk i grunnskolen. I videregående skole – hvor elevene kan velge fritt, synker nynorskandelen til 6 %. Tallenes tale er klar. Halvparten av elevene som har nynorsk i grunnskolen, vil egentlig ha bokmål, men får det ikke av en eller annen grunn!

Beste hilsen Steinar Øksengård, formann i Bokmålsforbundet

Vi vil jo ikke ha bybane

– Samferdselsministeren har et innlegg i Summetonen : «Vi satser mye». Men har ikke regjeringen forstått at de fleste som bor i Åsane ikke vil ha Bybanen hertil og aldri over Bryggen?

Hilsen også en åsabuer


Ulriksbanen

– Hvorfor har ikke mastene fått grønn farge som går mere i ett med naturen rundt? Jeg har ikke noe imot ny bane, men ting kunne kanskje vært utredet litt med miljøhensyn. Her har det gått litt fort i svingene, ser det ut til.

BA-leser

Kvinnesak?

– Jeg har store problemer med å se at abort på død og liv skal oppfattes som kvinnesak. I dag finnes en rekke prevensjonsmidler, men at man ikke ønsker å bære frem resultater av voldtekt og lignende, det kan jeg forstå. På en annen side, hvis dette med å bære frem barn eller ei, utelukkende skal være kvinnens sak, hvorfor i alle dager skal da mannen tvinges til å være med på forsørgelsen av barnet, ved for eksempel bidrag? Er det såkalt kvinnelogikk som er ute og går her? Jeg har problemer med å forstå den.

Arne Gabrielsen

Rabalder om kvinnenavn

– Byrådet får så ørene flagrer i visse kommentarfelt og fra Frp-politikere, for sitt forslag om å sette tildeling av gatenavn til menn på vent til de verdige kvinner har fått sitt. Kommentarene fikk undertegnede til å gå gjennom kommunens gatenavnfortegnelse, og den gjør vel saken klar: når navn som Anne Pedersdotter Beyer (1530-90), Dorthe Engelbretsdatter (1634-1716), Valborg Platou (1839-1928), Magda Blanc (1879-1959), Aagaat Daae (1864–1946) og Kari Spissøy (1846–1883) mangler – så mangler de. Og dermed markeringen av at de bidro til Norgeshistorien på bergensk grunn.

Merete Sandvig Hoel


Ny sportssjef

– Det er mange med meg som har fulgt Brann gjennom flere tiår. Til vår store forundring virker det som det er vanskelig å skaffe en ny sportssjef til laget. Med den kloke, oppegående formann Vibeke Johannesen og det øvrige styre samlet, skulle det ikke være en så vanskelig oppgave: Ansett den eminente personen Per Ove Ludvigsen som sportslig leder for A-laget! Med sin faglige innsikt som spiller og sitt skarpe blikk for gode talenter og spillere, er det etter mine begreper ingen over, ingen ved siden.

En rolig, behagelig og ikke minst, høyt ønsket av bergensere flest.

BA-leser

Buekorps

– Buekorps får bilistene tåle i veibanen den altfor korte sesongen buekorpsene marsjerer. Når folk kjefter på dem og har manglende respekt for byens stolte tradisjon bør de kanskje vurdere flytting østover.

Gamlekar i Fjeldets

Les flere summetoner her: Hvorfor skal det gå utover oss som kjører?

Kommentarer til denne saken