Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) vil ha oss til å lage flere nordmenn. Hun vil rett og slett at flere skal bli som henne, nemlig å føde tidlig og få flere barn enn vi har klart til nå. Selv har Toppe seks barn, levert på rekke og rad i løpet av 12 år.
Jeg har ingen hatt, men hadde jeg hatt en hatt, hadde jeg tatt den av. Seks barn på 12 år er en frekvens de færreste orker å tenke på. Det er kanskje ikke forbilledlig, men imponerende.
Nå vil Toppe ha ny familiepolitikk og kaste penger etter folk som produserer flere folk, og aller helst veldig mange folk. Med mer penger kommer fødselsraten til å gå opp, mener hun.
I et intervju med VG lister Toppe opp en rekke økonomiske fødselsdrivere, som å øke støtten til studenter og andre unge som får barn, og å gi skattelette eller økonomiske overføringer til familier som får mer enn to barn. Hun vil også ha opp barnetrygden og sikre barnehageplass for flere.
Dette kan sikkert funke for noen, men Toppes investering er ikke like sikker som banken. I dette tilfellet vil banken ganske sikkert også handle om en livmor, og den kan være skjør. Glem heller ikke de som mangler livmor, men som like fullt kan elske.
Det er ikke bare «å få barn». Det er heller ikke bare «å bli gravid». Dessuten trenger du ofte en partner, og med en god slump single i dette landet mangler det en vesentlig innsatsfaktor.
Glem heller ikke at assistert befruktning koster tid, penger og krefter.
I tillegg kommer kvinnenes frigjøring. Mange finner glede i å sette sine egne mål og bruke tid på seg selv. Dessuten finnes det faktisk folk som ikke vil ha barn, men de fortjener visst ingen premie.
Alle som har prøvd å skape et barn vet at det kan være ganske lett eller ganske vanskelig. De fleste som har født vet også at det norske helsevesenet kan være helt fantastisk, og at tiden etterpå kan være grusom. Det hjelper lite med en tusenlapp ekstra om brystvorten din har slått sprekker og skjeden er full av sår, og du føler deg helt alene.
Jada, økonomiske insentiver kan sikkert dytte noen i riktig retning av Toppes drømmesamfunn, men hva med heller å sette alle kluter til og skape verdens beste barselomsorg? Det hadde vært politisk avtrykk, det!
Forhindre at mødre og fedre blir feilinformerte. Ikke bare dele ut brosjyrer om det ene og det andre, men faktisk forklare, kanskje klemme. La folk slippe å google seg omtrent til skams, og tilfeldigvis finne fellesskap med andre som er lei seg eller desperate over ikke å få ting til, i en eller annen facebookgruppe eller i en tråd på Kvinneguiden.no.
De som får flere barn kan gjerne få mer penger, men først og fremst fortjener de verdens beste barselomsorg.
Og hvem er det egentlig som leverer best der i dag? Ta Ammehjelpen, for eksempel. Tidenes frivilligordning som hjelper nybakte mødre med å mestre noe av det mest sårbare som finnes, reddet med et nødskrik av folkefinansiering. Det er flaut å skrive det, men Ammehjelpen er altså blitt nedprioritert i statsbudsjettet.
Jeg tror de fleste politikere ønsker å gjøre gode ting. De brenner for et bedre samfunn og ønsker å legge til rette for utvikling, og ja, bokstavelig talt vekst. Men få ting er så lite motiverende som politikere som skraper på livmoren din for uttelling. Verre er det for de som ikke kan få barn, på den ene eller andre måten.
Noen er så enormt heldige at de har klart å skape et nytt menneske. Noen har til og med klart å føde seks barn. Andre prøver å glemme en jævlig fødsel.
Traumer fra barsel stikker dypere enn skatteletter.
