Du har hjemmekontor og har endelig tid til å skifte ut det gamle dusjkabinettet du har hatt stående altfor lenge. Men når regningen kommer, er installasjonen blitt dyrere enn antatt, og du har plutselig ikke råd til å betale. Er du usikker på hvilke rettigheter du som forbruker har i denne situasjonen? Fortvil ikke; du er ikke alene.

Et helt grunnleggende rettslig prinsipp i norsk rett er at avtaler skal holdes. I de tilfeller hvor forbrukeren og håndverkeren har blitt enige om en bestemt pris, er det alltid denne prisen som skal betales. Ofte kan det være vanskelig for håndverkeren å gi en fast pris på forhånd. Da er det ikke uvanlig at han eller hun gir et prisoverslag; en antydning på hvor mye oppdraget kommer til å koste.

Problemet oppstår likevel når oppdraget er utført og regningen er sendt. Arbeidet ble mye dyrere enn det som ble anslått i forkant. Hva gjør du da?

I håndverkertjenesteloven står det at dersom håndverkeren har gitt et bindende prisoverslag vil han ikke senere kunne kreve vesentlig mer enn prisoverslaget, og hvert fall ikke mer enn 15 prosent (håndverkertjenesteloven § 32, andre ledd). Bestemmelsen avgrenser imidlertid mot ikke-bindende prisantydninger; prisopplysninger som er gitt med klare forbehold.

Lovteksten gir ingen tydelig forklaring på dette skillet. Det er derfor mange håndverkere som gir bindende prisoverslag uten å være klar over rettsvirkningene og risikoen dette innebærer.

Den klare hovedregelen er at enhver prisopplysning som blir gitt av håndverkeren skal anses som et bindende prisoverslag. Dette betyr at så fort håndverkeren har antydet en bestemt pris, er han eller hun rettslig forpliktet til å gjennomføre arbeidet uten at den totale sluttprisen overstiger prisoverslaget med 15 prosent.

Jussformidlingen opplever at det er få håndverkere og forbrukere som er klar over dette, og med god grunn; man kan ikke forvente at de har oversikt over all relevant rettspraksis knyttet til kjøp og salg av håndverkertjenester.

Mange tvister kan forhindres ved at håndverkere og forbrukere er tydelige overfor hverandre ved avtaleinngåelsen. Dersom håndverkeren ikke har anledning til å gi et bindende prisoverslag, og derfor er nødt til å ta et forbehold om prisøkning, må han gjøre forbrukeren klar over dette på forhånd. Det er dessuten håndverkeren som har bevisbyrden for at en pris er gitt som en uforbeholden prisantydning.

For at forbrukere og håndverkere best skal ivareta sine interesser ved inngåelse av avtaler om håndverkertjenester, mener Jussformidlingen at det trengs en tydeligere regulering. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en tydeligere lovtekst, som klargjør hvilke rettigheter og plikter håndverkere og forbrukere har, både ved fastsetting av pris og ved overskridelse av prisoverslag.

På denne måten vil håndverkeren i større grad bli klar over risikoen og virkningene av å gi prisantydninger til kundene sine, slik at man også forhindrer konflikter i etterkant av arbeidet.