Musikeren og plateprodusenten døde natt til skjærtorsdag, 71 år gammel, bekrefter sønnen Jørgen Thue.

– Han hadde lidd av demens i noen år, og det tok slutt i natt. Vi rundt ham føler at det var godt for ham å få hvile nå, sier sønnen til BA.

Faren bodde de siste årene på Fyllingsdalen sykehjem. Onsdag kveld var familien samlet rundt ham en siste gang. Torsdag morgen fikk de dødsbudskapet.

Rockehelt

Det er bare tre måneder siden broren Ove Thue gikk bort.

– Midt i all denne sorgen er det noe poetisk i at de to fulgte hverandre så tett, også i døden. De hadde et sterkt bånd som brødre hele livet, sier Jørgen Thue.

Trygve og Ove Thue var sentrale i rockebandet Saft på 1970-tallet.

Lidenskapen for musikk kom tidlig for Trygve Thue. Han bodde sin tre første år i Knøsesmuget på Klosteret før familien flyttet til Adolph Bergsvei på Landås.

De første monumentale musikkopplevelsene fikk han allerede som åtteåring, i 1958.

– Jeg begynte i folkeskolens guttekor. Vi øvde i Christi Krybbe skole. Broderen var også med. Der traff vi Rolf Skogstrand, som vi senere spilte sammen med – blant annet i Saft, fortalte Thue til BA i 2014.

Allsidig karriere

Tidlig 1970-tall var en travel tid for Trygve Thue. Den første versjonen av Saft, Trygve og Ove Thue, Rolf Skogstrand, Tom Harry Halvorsen og Magne Lunde, holdt det gående til slutten av 1972.

Mellom konserter med Saft i Nygårdsparken og fremføring av musikalen «Hair» på DNS, var han også gitarist i rockebandet Hole in the Wall.

På tampen av 1980-tallet ble Trygve Thue hyret inn til Rune Larsens TV-serie, Lollipop. Der var han kapellmesteren som arrangerte sanger, i tillegg til å spille gitar og bidra med vokalharmonier. Lollipop ble en kjempesuksess. Det ble plater og turneer.

Fra 1976 til 1999 drev han Bergen Lydstudio i Kong Oscarsgate 10, der han produserte for kjente navn som Bjørn Eidsvåg, Jan Eggum, Ole Paus og Rune Larsen. Totalt var Trygve Thue involvert i rundt 200 plateinnspillinger.

Med seg i studio hadde han bagasjen full av musikalske erfaringer. Fra striledanser der de jevnlig ble truet med juling fordi de var fra by'n og ble mistenkt for å ville stjele damene til karene på strilelandet – til hippiefesten i Holmenkollen i 1973, kalt «Ragnarock», der Saft spilte foran 50.000.

Et savn

Bandkollega Tom Harry Halvorsen minnes Thue som en kreativ musiker med stor kapasitet.

– Han var veldig flink og helt selvlært. Det var ikke den ting han ikke fikk til på gitar. På andre instrumenter også. I tillegg sang og koret han selv, der det tydeligste eksempelet er platen «Jeg - en beach boy», hvor han spilte og sang nesten alt selv, sier Halvorsen til BA.

Han kjente Thue-brødrene siden tenårene, da musikkinteressen deres startet med å lære seg akkorder

– Trygve holdt det gående frem til sykdommen gjorde det umulig for noen år tilbake. Han betydde mye for oss, og for veldig mange andre. Vi savner ham.

Stolt av musikken

Da BA snakket med Thue i 2014 hadde han allerede slitt i flere år med tinnitus og lavt stoffskifte.

Han hadde da vært uføretrygdet siden 2011.

– Tinnitus gjør at jeg har en tone susende i øret hele tiden. Men jeg har lært meg å leve med det. Når det gjelder hypothereose, så fikk jeg endelig medisiner som fungerer bra for meg, uttalte han den gangen.

– Når du tenker tilbake på alt du har vært med på i norsk musikkliv, hva konkluderer du med da?

– At jeg har klart å holde min sti ren. Jeg kan stå inne for det jeg har gjort. Jeg visste helt fra jeg var ung at det var musikken som var min lidenskap og interesse. Det har jeg klart å holde fast ved, hele tiden.

Thue etterlater seg en sønn og en datter. Det er ennå ikke bestemt når begravelsen finner sted.