Gå til sidens hovedinnhold

Tusen hjertelig takk, Trond Mohn

Trond Mohn ønsker ikke å gi mer penger til Brann. Det som mange har betraktet som en selvfølgelighet er ikke lenger det.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Trond Mohn har donert penger til Brann i årevis. Ved flere anledninger har han satt som premiss at dette ikke skulle komme ut i offentligheten. Men på årsmøtene var det ikke lenger en hemmelighet. Alle med perifer kjennskap til regnskap skjønte at «nå har Trond Mohn vært på banen igjen».

Det som mange kanskje har betraktet som en selvfølgelighet, er ikke lenger det. Men jeg vet ikke om Brann på noe tidspunkt tør fortelle offentligheten hva Mohn har tilført klubben. Vi snakker ikke småpenger. Jeg håper Sportsklubben vet å takke Trond Mohn for hans fantastiske giverglede over lang, lang tid.

Kjenner jeg Trond Mohn rett, er det ikke en forhastet beslutning. Han vil nå trolig rette blikket mot breddeidretten. Dette er ikke nytt. Mohn er av «skjells år og alder». Kanskje han vil se noen resultater av sin giverglede? Med hånden på hjerte kan man vil ikke si at «investeringen i Brann har vært gullkantet». Tror ikke engang at han på noe tidspunkt har sett på det som en investering.

Les også

Trond Mohn er ferdig med å gi til Brann: – Jeg vil prioritere andre ting

Han har vel latt kjærligheten til klubben råde. Så vidt jeg kjenner til har Mohn allerede gitt bort over én milliard kroner til breddeidretten i bergensområdet. Bergen og omegn hadde vært en fattig idrettsby om det ikke hadde vært for Mohn. Mer vil det kanskje komme om man oppfører seg fornuftig.

Alle som leser aviser, har selvsagt fått med seg at de som bevilger penger i byen ikke kan enes om hvorledes anleggene skal drives. Trist. Vi skal derfor ikke bort ifra at Mohn retter blikket mot andre landsdeler om det ikke finnes løsninger i Bergen. Det hersker ingen tvil om at han har en forkjærlighet for Bergen, men det er også andre byer som han har et hjerte for. Man skal ikke gå lenger enn til klubben Brann spilte uavgjort med sist lørdag, Tromsø.

Jeg håper at byens politikere er ydmyke og kunnskapsrike nok til å forstå hvor heldig vi er, som har en velgjører som sparer helsebudsjettet i årene som kommer for hundrevis av millioner gjennom idrettens forebygging. Men i Brann sliter man.

Det er selvsagt smertefullt om Brann mister Trond Mohn som den fantastiske støttespiller han har vært for klubben.

Vi får bare håpe at det finnes andre «rike bidragsytere» i byen når behovet på nytt kommer til å melde seg.

Sportsklubben sliter fremdeles med å sanke de nødvendige poengene for å kunne å ha håp om kontrakt for kommende sesong i Eliteserien. Jeg har for kort tid tilbake ment noe om dette temaet i BA. Jeg hadde håpet og trodd at pressen ville moderere seg over tid. «Brann rykker ned», «Ingebrigtsen må gå» er ikke interessant lesning. Slik jeg ser det har trener Kåre Ingebrigtsen har levert etter de forutsetningene han ble forelagt ved ansettelsen:

At yngre, lokale spillere skal inn på laget og satses på. Det skal spilles offensiv fotball, i hvert fall på Stadda’en. Økonomien var skrantende eller dårlig. Det ville dermed ikke være råd til dyre spillerkjøp. Tæring måtte settes etter næring. Det skal være slutt med å kjøpe norske spillere fra utlandet som ikke har et lengre perspektiv enn at lønnen i Brann skulle være god. Videre salg var uinteressant for dem. Bryter Brann kontrakten, må klubben ut med en økonomisk kompensasjon. Går de kontraktstiden ut, går de vederlagsfritt til neste klubb.

Les også

Hva venter vi på?

Ingen kan hevde at Ingebrigtsen ikke har levert i henhold til kravene. Det som skiller ham fra alle forståsegpåeres forventninger og dagens virkelighet er at prosjektet tar lengre tid enn forventet. En realitet i fotballverdenen. Det eneste jeg kan se at Kåre har gjort feil, er at han lovet bergenserne medalje i det andre året. Jeg trodde at en trønder ville være «litt mer forsiktig». I hvert fall i Bergen. Skulle man i det hele tatt kritisere noen slik situasjonen er i dag, er det flere som står laglig for hugg, som styrene og administrasjonen.

Begge har stått for en spillerlogistikk som i beste fall kan kalles dårlig – om ikke uprofesjonell. De har sikkert jobbet mye og hardt, men det er som oftest ikke godt nok i dag. Man kommer mye lenger med å være ydmyk og lære seg faget og jobben som man er satt til å skjøtte. Derfor er det rett og slett imponerende å se hvorledes for eksempel skøyter, kvinnehåndball, friidrett, basketball, volleyball og sykling har greid å hevde seg både nasjonalt og internasjonalt med helt andre ressurser. Jeg ønsker alle ledd i Sportsklubben Brann lykke til. Det er absolutt ikke tid for forhastede løsninger. La Kåre, hans team og spillerne få den tiden de trenger. Alt annet vil være feil, også økonomisk.

For ordens skyld: Trond Mohn er aksjonær i Bergensavisen AS.

Les også

Mjeldes spørsmål til Brann

Kommentarer til denne saken