Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
22. februar vedtok bystyreflertallet byrådets forslag om å flytte barnehagen på Nattland oppveksttunet bort fra tegnspråkmiljøet, tross sterke protester fra de berørte.
Språkloven slår fast at som språklig og kulturelt uttrykk er norsk tegnspråk likeverdig med norsk. Og at språklige hensyn må også ha forrang fremfor kortsiktige økonomiske og praktiske hensyn der det er nødvendig.
Men selv med loven og med NOU om norsk tegnspråk som lanseres om bare tre måneder, valgte byrådet å gå videre med saken. Selv med advarsler fra statlige instansene Språkrådet og Statped, og fra fag- og brukerorganisasjoner, opprettholdt byrådet sitt forslag og avviste innspillene.
Hvordan kan vi kalle dette et demokrati?

Camilla brukte 100.000 kroner for å føle seg normal
Nå har settebyrådet uttalt til Bymagasinet 3. mars at det ikke er avgjort om de ansatte vil følge med til Sædalen likevel, som er stikk i strid med løftene byrådet ga bystyret. Hvordan kan vi være trygge på at Bergen kommune har kunnskapen og viljen til å forhindre at språkmiljøet skal svinne hen i den nye barnehagen?
At barnetallet har sunket så drastisk de siste fem årene er et tegn på manglende språkstyrking fra kommunens side, og må tas som et varsko.
Et ansvar hviler nå på Bergen kommune for å bevare og styrke norsk tegnspråk. Hvordan vil Bergen kommune sørge for å sikre språkstyrking og utvikle tegnspråklig barnehagetilbud med faktisk språkmiljø?
Og hvordan vil den demokratiske retten til medvirkning og medbestemmelse bli sikret, når vi ser gjentatte ganger at vi ikke blir hørt?