Ukens navn

Marianne Naustdal (53).

Major i Frelsesarmeen og leder for velferdssenteret i Ladegårdsgaten.

Ugift.

Bor på Danmarksplass.

– Er det travelt?

– Ja, skikkelig travelt. Vi har hatt tre dager med utdeling av Kiwi-kort og julegaver... unnskyld meg et øyeblikk ...

– Ja ... ?

– Det er så mange her. Jeg må nesten ta meg av folk samtidig som jeg snakker med deg.

– OK. Uten å røpe for mye, hva slags gaver gir dere bort?

– Det kan være fra enkeltpersoner eller organisasjoner. Det kan være alt mulig fra bøker og søkker til fleece og varme plagg.

– Hva er et Kiwi-kort?

– Med dem kan folk handle mat. Enslige får 500 kroner, et par får 700 kroner, så stiger det etter hvor mange barn man har.

– Er det kort dere får fra Kiwi?

– Nei, vi må betale. Det er det pengene fra julegrytene går til. Vi har gryter ved kjøpesentrene og på Torgallmenningen og på Julemarkedet på Festplassen.

– Hvor mye får dere inn?

– Det vet vi ikke enda. Vi håper vi øker til 1,5 millioner i år. I fjor fikk vi 1,2 millioner.

– Jeg har sett bilder av køer. Er det flere som trenger hjelp i år enn i fjor?

– Ja, i fjor hadde vi 1000 søknader, i år er tallet 1200.

– Hva slags mennesker er det som trenger hjelp?

– Her er alle typer mennesker; familier, uføre, enslige, par, rusmisbrukere ... alle slags typer. Unge og eldre.

– Du er major og leder for velferdssenteret i Ladegården. Hvordan er det å jobbe der?

– Flott! Jeg får jo jobbe med å hjelpe mennesker. Men jeg tror det er mange flere som sliter enn de som kommer hit. Det er mange som ikke tør å komme. Vi ser at noen går opp og ned gaten før de tør å komme inn.

– Skammer de seg?

– Ja, det er vel det de gjør.

– Det virker som om flere som trenger hjelp fra dere. Hvorfor er det blitt slik?

– Jeg tror mange av dem som går her forteller videre til venner at de må søke neste år, og at det dermed blir flere.

– Er det flere fattige i byen?

– Det vet jeg ikke, men jeg vet at det er mange som har det vanskelig. Det ser vi i søknadene. Der skriver folk hva de har i inntekt og utgifter.

– Møter dere mye takknemlighet?

– Ja, og noen er altså så hjertegode! Nå på tirsdag da vi var ferdige, fant en pokal på bordet. Jeg trodde kanskje noen hadde stjålet den og ville at vi skulle levere den tilbake. Men da vi kikket på inngraveringen, sto det en takk til oss. Det viste seg å være fra to av brukerne våre. Det var vakkert! Så får vi mange julekoret med takk. Så, jo, folk er takknemlige.

– Nå er dere ferdige med utdeling av mat og gaver. Er dere ferdige med innsamlingen i julegrytene også da?

– Nei, nei. Folk må bare gi så det monner i grytene. Vi holder jo åpent og hjelper folk alle andre måneder i året også. Og vi tar imot gaver også. De går blant annet til barnebursdager. Men nå må jeg nesten gå ...

– Hvordan feirer du selv julen?

– Jeg har siste dag før jul i dag, og skal feire sammen med familien i Bergen. Det blir godt.

– Har du et juleønske for byen vår?

– Ja, Jeg ønsker at alle – særlig dem som sliter – skal få en god jul!

– God jul til deg også!

– Takk det samme!