– Sesongen er over. Hva gjør du i helgene nå?
– Jeg lever vel et ganske vanlig liv. Leser og hører på musikk.
– Helgene kan kanskje bli litt tomme når du ikke har fotball å fylle dem med?
– Jeg har holdt på med dette i 15 år, så det er blitt en del av livet, ja. Men jeg har ikke noen problemer med å få dagene til å gå ellers heller.
– Fra april til slutten av oktober har du dekket 1050 kamper for BA. Hvordan er det mulig?
– Innimellom har det vært fire-fem uker ferie.
– Ja, men likevel?
– Jo, det påvirker nok hvordan jeg har det fredager og lørdager.
– Hva sier familien?
– Datteren er 39 år. Hun klarer seg. Men når fotballen pågår er det kanskje ikke så mye å få ut av meg.
– Hvordan gjør du det?
– Jeg tar utgangspunkt i terminlisten. Fredagen ringer jeg til mine kontaktpersoner i klubbene på ettermiddagene og vi blir enige om hvordan vi skal løse det. Så henter jeg inn fakta og referat når kampene er over. Jeg har deadline 2135. På lørdagene har jeg 20–25 kamper og jobber fra klokken 14 til 20.
– Hvorfor gjør du dette?
– Jeg har et langt liv i fotballen og er blitt kjent med en mengde folk. Dette er en måte å opprettholde kontakten på. Ja, jeg vil si at det sosiale er førsteprioritet. På gallaen som BA arrangerte sist helg kjente jeg de aller fleste fra «way back in time». Jeg dekker 80 klubber hvert år. Men det er ikke bare det sosiale. Jeg er interessert i lokalfotballen også, understreker han.
– Hva er det med lokalfotballen som gjør den så populær?
– Det er først og fremst en sosial plattform. Når vi snakker om fotballfamilien, er det mer enn slagord. Kjønn, alder og etnisitet betyr lite.
– Det er en bra måte å integrere unge på?
– Ja, kanskje den beste måten. Her blir du behandlet som den du er, ikke det folk tror du er. Vi har en felles interesse i vår felles familie. Det er veldig hyggelig.
– Og så er det mange ildsjeler?
– Ja, men de er på en måte på vei ut. Helt nede i tredje divisjon er pengene kommet inn for alvor. De begynner å ligne toppklubbene. Men i distriktene er det mange Tordenskiolds soldater. Jeg snakker om folk som har vært der år etter år. Og de er viktige.
– Sånne som du?
– Jeg er langt ifra noen fotballidiot. Det er ikke min eneste interesse. Jeg går mye i fjellet, leser og har ikke problemer med å gjøre noe annet.
– Hva leser du?
– Non-fiction. Kunsthistorie og internasjonal økonomi. Det var det jeg jobbet med.
– Hva synes du om Brann?
– Jeg er ingen supporter, og synes de spiller kjedelig fotball. Der slipper ingen yngre ungdommer til. Ingen blir vurdert som gode nok til å nå opp. Det er stadig færre lokale på laget. Nei, Brann kunne egentlig spilt hvor som helst.
– I noen av lokallagene er det en konflikt mellom bredde og elite. Hva sier du om det?
– Mange mangler en strategisk plattform for hvordan de skal takle dette. For det vil alltid komme opp. Man må bli bedre på helhetstenkning, og kommunisere bedre med hverandre enn om hverandre. Man må ha felles møteplasser og felles agenda.
– Hvilken er din favorittklubb?
– Mange: Bjorøy, Djerv, Åsane og Varegg. Men egentlig har jeg bare hatt en favoritt, og det er Løv-Ham før de gikk sammen med Fyllingen. Jeg har ikke noe forhold til laget i dag.
– Favorittperson i fotballen ?
– Det er mange kjekke folk. Men jeg var veldig glad for at Terje Moe i Trott fikk prisen for Årets frivillige under fotballgallaen sist helg.