– Blir forbannet av elendig vær!

– Jeg sitter mye alene og surrer met dette været. Da er det kjekt at folk ser arbeidet jeg gjør. Det gjør meg glad, sier Eli Kari Gjengedal, som fikk pris denne uken.FOTO: ntb SCANPIX

– Jeg sitter mye alene og surrer met dette været. Da er det kjekt at folk ser arbeidet jeg gjør. Det gjør meg glad, sier Eli Kari Gjengedal, som fikk pris denne uken.FOTO: ntb SCANPIX

– Ja, jeg kan bli forbannet på været jeg også. Det er kjedelig med pissregn og mørke døgnet rundt, sier Eli Kari Gjengedal, sjef for Været i TV 2. Forrige uke vant hun Kringkastingsprisen for måten hun bruker dialekten sin på.

DEL

– Gratulerer med pris!

– Tusen takk. Det var veldig uventet og kjekt. Jeg fikk vite det på direkten i Nyhetskanalen. Kjempemoro!

– Flere i TV 2 har fått prisen før. Kom det virkelig helt uventet?

– Ja, jeg går ikke rundt og tenker på at jeg skal få en slik gjev pris når jeg gjør jobben min. Derfor er det kjempemoro når det skjer.

– Du har fått priser før?

– Ja, jeg har både fått fra Mållaget og fra Målungdommen. Jeg er blitt tatt like mye på sengen hver gang.

– De feiret deg godt i TV-kanalen, skjønner jeg?

– Ja, det var helt fantastisk. De hadde invitert Kringkastingsringen, som deler ut prisen, til sendingen. Det var masse folk, og hele ledergruppen. Sjefen selv, Olav Sandnes, holdt tale, og jeg fikk ostekake, min favoritt, og mange fine ord. Det er rørende at så mange bruker tiden sin på meg. Og så gikk jeg og styret i Kringkastingsringen ned i kantinen og spiste lunsj. Der kom NRK og ville booke meg til deres sending. Jeg var veldig stolt!

Ukens navn

Eli Kari Gjengedal (47).

Gift med Tom, en sønn, Nikolai (13).

Utdannet akvaingeniør og bartender. Er forfatter og redaksjonssjef for Været i TV 2.

Fra Leikanger i Sogn, bor på Nordnes.

Aktuell: Fikk Kringkastingsprisen denne uken.

– Så du er fremdeles ydmyk?

– Ja, jeg tror da det. Jeg sitter mye alene og surrer med dette været. Da er det veldig kjekt at folk ser det arbeidet jeg gjør. Det blir jeg glad. For man blir jo glad av slikt – blir ikke du?

– Selvsagt. Var de like fornøyde da du presenterte en hel værmelding på samisk på samenes nasjonaldag 6. februar?

– Ja, jeg tror det.

– Men hvorfor gjorde du det?

– Jeg er glad i samisk kultur. 6. februar setter vi alltid frem det samiske flagget på jobben. Da jeg så at jeg hadde vakt i år, tenkte jeg at jeg kanskje kunne gjøre mer ut av det. Jeg tok kontakt med Niklas Labba, som er sjef for de samiske studiene ved Universitetet i Tromsø. Jeg sendte ham manuset og fikk han til å oversette det. Så leste jeg det opp for ham. Hvis han ikke hadde skjønt bæret, ville jeg trukket meg, men han svarte «æ skjønte alt». Da var det bare å la det stå til.

– Du kunne hatt samedrakt også?

– Nei, det ville ha blitt for mye. Da hadde jeg blitt en slags Ante Valente. Et slikt stunt må gjøres skikkelig og med respekt både for samene, meg selv og TV 2. Reaksjonene – også fra samene – var veldig positive. Det er viktig for folk å bli sett, få litt oppmerksomhet og bli hyllet litt. Det skjønte jeg enda klarere etterpå.

– Du har fått negative reaksjoner på dialektbruken også?

– I starten fikk jeg noen ganger tilbakemeldinger på dialekt og stemmeleiet mitt. «Det er for mange vestlendinger i TV 2», sa noen. Men det er jo mangfoldet som er viktig. Vi må speile samfunnet. Nå ser vi at det snur, at det er «back to the roots», at identitet og dialekt blir stadig viktigere.

– Kommer det nye stunt fra deg?

– Jeg liker jo å gjøre slike ting, så du skal ikke se bort fra det. Men det må knagges på været, og jeg må ha et budskap og en mening. Det skal ikke være et rop om oppmerksomhet.

– Vi er i mørketiden. Blir du værsyk selv?

– Jeg vet ikke om jeg blir værsyk, men de siste årene har jeg reagert på været på denne tiden. Jeg blir forbannet! Det er jo for trasig med pissregn og mørke døgnet rundt. Men jeg har funnet meg en metode, nemlig å gifte meg østpå. Nå drar vi til Geilo nesten hver helg. Der er det lysere, i alle fall når det er snø. Det er godt. Om jeg ikke hadde hatt Geilo, hadde jeg også gått her duknakket. Og så skjer det noe med lyset på Nordnes, der jeg bor, andre uken i februar. Da kvikner jeg til, og får en lykkefølelse. Da er det et halvt år til det blir mørkt igjen.

– Hva gjør du i julen?

– Det blir Geilo da også. Snø, ski, ungene våre, og svigerforeldre. Det blir en tradisjonell og hvit jul. Jeg hører at forholdene er kjempefine. Men på julaften blir det svineribbe, dessverre. Slik er det når man gifter seg med en østlending!

Artikkeltags