Ungdommer om ulovlige rusmidler: – Lettere å få tak i enn alkohol

Tre 18-åringer sitter i en sofa i en leilighet i Bergen sentrum. Vi kaller dem «Balder», «Markus» og «Johannes». De er med i samme russegruppe, og to av dem har i likhet med mange i russemiljøet fått smaken på kokain.

Guttene opplever selv at deres eget rusbruk er nokså typisk for resten av omgangskretsen.

De begynte å drikke alkohol mot slutten av ungdomsskolen. Alle har prøvd hasj, men ingen av dem røyker særlig ofte. Mot slutten av andreklasse på videregående ble de altså introdusert til kokain.

– Veldig mange i vårt miljø tar kokain, men bare her og der, sier Johannes.

Markus har på sin side aldri prøvd det, men har ingen problemer med at andre gjør det.

Johannes og Balder ser ikke på seg selv som en del av et rusmiljø. De mener at andre som tar kokain i deres miljø er «skikkelige folk».

– Det er kanskje litt teit å si, men jeg føler det å prøve kokain er blitt en slags tradisjon med russetiden. Dette er en spennende greie nå, men så tror jeg de aller fleste vil slutte med det etter hvert, sier Balder.

Kokain trender i Bergen

Lørdag skrev BA om en 17 år gammel jente som mener hun bruker psykedeliske rusmidler kontrollert. Ting kan imidlertid tyde på at kokain og hasj er de vanligste rusmidlene å bruke foruten alkohol blant VGS-elever i Bergen.

I en fersk undersøkelse fra Føre Var oppgir 25 av 33 at de kjente til bruk av kokain i sin omgangskrets siste halvår. I sommer skrev to anonyme jenter fra Oslo at kokain var blitt like vanlig som øl på fest for dem, i et innlegg til NRK.

BA har snakket med en rekke ungdommer som deler oppfatningen av at kokain og hasj er nokså normalisert i Bergen også.

– Hasjbruken har liksom alltid vært der. Men de aller fleste av oss har bekjente som har prøvd kokain også, sier Henrik Hoff.

Han og Jenny Elvine Sandvik Brekke er begge 18 år og russ til våren.

– Hvis noen snakker om at noen tar kokain nå, er det liksom ikke en stor greie lenger. Det er såpass vanlig, sier Hoff.

Avgangselevenes inntrykk er at mange begynte å eksperimentere med kokain mot slutten av andreklasse på VGS.

– Men jeg tror det er mest kokain på russebusser og sånn, mens det gjerne er andre stoffer i litt andre festmiljøer, sier Brekke.

Les også

Skoleflinke «Emma» (17) skjuler en hemmelighet: – Skulle gjerne snakket mer åpent om det

Ser på kokain som «classy»

Balder, Markus og Johannes er ikke redd for å bli avhengig av rus.

– Det er jo bare i helgene, når vi er på fest. Som regel drikker vi, andre ganger tar noen andre rusmidler også, sier Markus.

Balder innrømmer at han i en periode i sommer endte opp med å ta kokain på hver fest han var på i flere uker på rad. Han fikk lyst på kokain så snart han drakk.

– Da jeg merket det, bestemte jeg meg for å trappe ned, sier Balder.

Guttene sier at alt annet enn alkohol, hasj og kokain er upopulært i deres miljø og at de faktisk ser litt ned på andre rusmidler.

– Med en gang det er snakk om andre rusmidler blir vi litt sånn «okei, du er sånn». Jeg føler MDMA og sånn er litt mer «knærkete» enn kokain er, sier Balder.

– Knærkete?

– Kokain er litt mer classy, da.

– Men det er jo også både avhengighetsskapende og farlig?

– Ja, men jeg mener jeg har kontroll.

Jenni Elvine Sandvik Brekke opplever at mange tenker som Balder. Hun tror mange tar kokain for å vise at de har råd til det.

Lett tilgjengelig

BA har snakket med rundt femten ungdommer de siste ukene. Alle sier de har blitt tilbudt ulovlige rusmidler før. Ikke bare på fest, men også via Snapchat. Det er som regel her salget foregår. Å få tak i dop er veldig lett, forteller de.

– Det er altfor enkelt. For meg som 17-åring er det lettere å få tak i for eksempel cannabis enn alkohol, sier Magnus Olai Lade.

BA blir fortalt at selgerne ofte er veldig synlige. De publiserer gjerne en story når de er tilgjengelige. Der viser de hvilke stoffer de har på menyen og til hvilke priser.

– Så er det bare å avtale et sted å møtes og bytte penger mot stoffet, sier «Balder».

Han minner om at de som selger dop driver butikk og vil selge mest mulig.

– Det er aktive folk som er opptatt av å få et kundenettverk å kunne selge til. Derfor hender det at de tar kontakt og lurer på om jeg skal ha noe uten at jeg ber om det.

Guttene kjøper av folk de kjenner, men påstår at man enkelt finner folk å kjøpe fra selv uten å ha kontakter.

– På Snapchat dukker det opp selgere man ikke engang kjenner som «anbefalt» å legge til. Man skjønner at de er selgere fordi de gjerne har emojies og brukernavn som åpenbart indikerer at de selger.

– De fleste sier nei takk

Else Kristin Utne Berg jobber i Korus Bergen, som utarbeidet undersøkelsen til Føre Var. Hun sier at selv om VGS-elever i større grad hører snakk om og opplever å bli tilbudt kokain, har de færreste faktisk brukt det.

– Kokain er langt mer tilgjengelig enn for bare noen år siden, men de fleste sier nei takk. Vi har ingen holdepunkter for å si at det er vanlig å bruke blant ungdom. De fleste ungdommer bruker ikke illegale rusmidler i det hele tatt.

At det opp mot russetiden blir mer normalt i noen festmiljøer, tror hun stemmer.

– Brukere av kokain er først og fremst unge voksne som drikker og fester mye. Det skjer på byen, men begynner gjerne rundt russetiden.

Hun mener ikke foreldre generelt trenger å bekymre seg for utviklingen.

– Jeg vil ikke kalle utviklingen skremmende.

Samtidig ber hun ungdom som er nysgjerrig på rus om å være forsiktig.

– Helst ikke bruk ulovlige rusmidler i det hele tatt, spesielt ikke hvis dere ikke vet hva det er. Velger man å ta det bør man gjøre det på en trygg måte.

Sprikende holdninger

Brekke og Hoff sier de også vet hvor lett tilgjengelig ulovlige rusmidler er, selv uten å ha kjøpt. De to sliter med å forstå at folk velger å ta dop.

– Personlig synes jeg det er trist at det er så normalisert, sier Brekke.

Hoff sier rett ut at han ser ned på folk som gjør det. Men han føler seg av og til litt alene om det.

– I russemiljøet tror jeg at vi som ser ned på det er minoriteten. De fleste har nok enten prøvd selv, eller blander seg ikke, sier han.

Leon Krog Vignal er nestleder i Ungdomsrådet i Bergen. Han er enig i at bruk av ulovlige rusmidler er nokså normalisert blant ungdom, men ser ikke på det som et problem at folk prøver andre rusmidler enn alkohol.

Han mener standpunktet til Hoff er lite konstruktivt.

– Ingen har lyst til at folk skal bli avhengig av noe eller få rusproblemer. Men å uten videre se ned på andres rusbruk tror jeg kommer av at folk ikke vet nok om rus, eller har opplevd at mange har unormalt dårlige erfaringer med det.

Les også

Angelo Reira måtte flytte fra sentrum: – Det gikk ikke bra

Forsker: – Tildekker problemet

Ove Heradstveit er utdannet psykolog og har forsket på rusproblemer hos unge. Han sier rus i bunn og grunn er et forsøk på å fylle et tomrom og at de tre typiske motivene for å ruse seg er nysgjerrighet, vonde følelser eller et behov for opprør.

– Den aller vanligste grunnen er nysgjerrighet.

Selv om ingen er gardert mot å utvikle et problematisk rusbruk, er noen mer utsatt enn andre.

– I forskningen ser man at ungdommen som scorer høyt på rus ofte ikke er spesielt lykkelige. Unge med ulike former for depresjon får ofte alkoholproblemer, mens unge med atferdsvansker har større risiko for narkotikaproblematikk.

Forskeren er ikke nødvendigvis bekymret for økt bruk av cannabis og kokain, isolert sett.

– At bruken øker har potensielle skadevirkninger, men for veldig mange vil det gå bra. Jeg er mer bekymret for grunnene til at det øker, enn at det øker.

Han mener debatten rundt rusbruk for ofte ender opp med å handle om hvorvidt man er for legalisering eller ikke.

– Det tildekker til en viss grad problemet. Det viktigste spørsmålet er hva som skal til for at ungdommen får det bra i livet.