– De har behandlet noen få søknader i måneden. Det er altfor dårlig, sier Johanna Kästel Sandal Fond oppgitt.
Hun er leder i Bergen AUF, og viser til kommunens behandling av søknader fra dem som selv finner seg bolig og deretter søker kommunen om godkjenning.
Da flyktningene begynte å strømme til Norge og Bergen, rant det inn med slike søknader.
Byråd Katrine Nødtvedt (MDG) har tidligere opplyst at det kom i overkant av 130 søknader om såkalt selvbosetting i løpet av kort tid.
I begynnelsen hadde kommunen bare én person til å behandle søknadene. Nå er det oppbemannet, men fremdeles er det mange som står i kø.
I mars kunne ikke søknader godkjennes, fordi de kom fra personer som ikke hadde fått innvilget opphold. I april ble syv søknader godkjent. I tillegg ble flere søknader behandlet, men avslått.
Tempoet har tatt seg noe opp i det siste.
Samlet var det 13. juni bosatt 77 ukrainere i Bergen.
Per 5. juni var 57 ukrainere bosatt i til sammen.
De har fått venner, jobb og bolig i Bergen. Nå blir ukrainerne sendt 1600 km nordover.
Tre av fire byrådspartier ut mot byrådet
Sammen med representanter fra de fleste ungdomspartiene i Bergen er Fond skuffet over jobben som byrådet har gjort til nå med å bosette flyktninger.
I BA stiller Fond (AUF) og Hedda Blokhin, nestleder i Unge Venstre, opp for byrådspartienes ungdomspartier. I tillegg stiller også Senterungdommen, Sosialistisk ungdom og Unge Høyre opp.
– KrFU skulle også vært her, men da moderpartiet fikk vite at de ville gå ut mot byrådet, tror jeg de fikk beskjed om å trekke seg, sier Kjartan Moi Andreassen i Senterungdommen.
Ifølge lokallagsleder i KrFU beror det imidlertid på en misforståelse. KrFU stiller seg også fullt ut bak kritikken av byrådet.
Budskapet deres er at det går for sakte å bosette flyktningene fra Ukraina.
Mange sitter fremdeles på mottak i og utenfor Bergen og bare venter på at kommunen skal finne et sted for dem å bo.
– Ikke imponert
– I dette tempoet når vi ikke bosettingsmålet av ukrainske flyktninger som bystyret vedtok før om åtte år. Innen den tid er forhåpentligvis krigen over for lenge siden, sier Andreassen.
Da krigen i Ukraina brøt ut, var flyktningbyråd Katrine Nødtvedt (MDG) tidlig ute og meldte at Bergen kan ta imot 1000 flyktninger.
– Men de kan ikke ha vært godt forberedt. Planene de hevdet at de hadde, har vi sett lite til, mener Andreassen, som er nestleder i Senterungdommen.
Vil gjerne huse flyktninger, men får ikke svar fra kommunen: – Veldig klønete
Han viser frem en e-post han sendt til mangfoldsbyråden tidlig i krisen, hvor Senterungdommen på vegne av flere ungdomspartier etterlyste en klar plan for å håndtere flyktningstrømmene. Byråden svarte at dette skulle de ordne og takket for engasjementet.
– Det ble opplyst om at kommunen hadde 600 boliger tilgjengelig. Likevel sitter mange hundre og venter i ukevis på hoteller. Det er synd at de byråkratiske systemene skal forsinke bosettingen av sårbare ukrainere. Et liv på et hotellrom i ukevis skaper ikke muligheter for å leve en litt mer normal hverdag, sier unge Høyre-leder Emilie Litleré.
Ungdomspolitikerne minner om en sak NRK hadde tidlig i mai. Da hadde Bergen bare bosatt én familie fra Ukraina. Over 100 flyktninger hadde da ventet i ukevis.
– Hva synes dere om byrådens innsats?
– Ikke imponerende. Det virker som om det er lite handling som har fulgt lovnadene fra i mars, smeller det fra Moi Andreassen.
– Det har tatt seg opp nå
Nødtvedt sier til BA at hun deler ungdommenes iver etter å få flyktningene trygt og varig bosatt i Bergen
– Nå er vi i en situasjon hvor ting skjer raskt. Per 5. juni fulgte vi opp over 200 personer som er midlertidig bosatt i kommunen. I tillegg har 133 flyktninger blitt varig bosatt, sier Nødtvedt.
Da teller hun de 77 ukrainerne og i tillegg de 56 flyktningene som er bosatt fra andre land så langt i år.
– Bare forrige uke bosatte vi 32 flyktninger. Det er omtrent åtte-ni ganger så mange som i en normalsituasjon.
Nødtvedt mener det er viktig å minne om at vi har hatt mellom 1000 og 1500 ukrainere boende i byen.
– Og vi har sørget for skoletilbud, helsetjenester, barnehage, opprettet et eget aktivitetssenter og gitt støtte til organiserte frivillige initiativer for både barn og voksne. Alt dette mener vi var viktige og riktige prioriteringer i den første fasen.
Fremover forsikrer hun at bosettingen vil skje raskere, etter hvert som nye ansatte får opplæring og erfaring.
– Vi styrer mot 400 bosatte i løpet av august, og 1000 før året er omme.